Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

bøyle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bygill, beslektet med tysk Bügel; diminutiv av bue (1

Betydning og bruk

  1. bueformet stykke av metall, tre eller lignende til å holde i eller spenne rundt noe;
    Eksempel
    • bøylen på en trekkbasun;
    • høretelefonene har en behagelig bøyle over hodet;
    • feste bøylen i karusellen for å unngå å falle ut
  2. (sule til et) fiskesnøre
Artikkelside

spann 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spann

Betydning og bruk

  1. rundt kar med bøyle til å bære i
    Eksempel
    • et spann med lokk;
    • et spann med blåbær;
    • leke i sandkassa med spann og spade
  2. eldre enhet for skatteskyld
    Eksempel
    • et spann tilsvarer tre øre eller 72 merker
  3. eldre vektenhet for korn
    Eksempel
    • et spann tilsvarer en halv våg, som er cirka ni kilo

Faste uttrykk

  • i bøtter og spann
    i store mengder
Artikkelside

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Betydning og bruk

  1. bøyle til å sette rundt halsen på dyr
  2. halsbøyle av sølv eller lignende, brukt som smykke eller til å henge smykke i
  3. redskap til å måle diameteren på et tre med
    Eksempel
    • tømmerklave

Faste uttrykk

  • har en klave, får en ku
    har en tilbehøret, får en nok selve tingen også
Artikkelside

ørebeskytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bøyle til å spenne over hodet med dekke for ørene til vern mot støy
  2. bredt bånd eller bøyle med klaffer til å verne ørene mot kulde
Artikkelside

skrutvinge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

U-formet bøyle av tre eller jern som brukes til å holde sammen to arbeidsstykker, for eksempel når noe skal limes
Artikkelside

gimpegaffel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gaffelformet bøyle brukt til å gimpe;
Artikkelside

gimpenål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gaffelformet bøyle brukt til å gimpe;
Artikkelside

gimpe

verb

Uttale

gimˊpe

Opphav

av engelsk gimp ‘kantsnor, pyntesnor’

Betydning og bruk

bruke heklenål og U-formet bøyle for å lage løkker i heklearbeid
Artikkelside

fotklave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bøyle om foten til en fange;
jamfør fotjern
Eksempel
  • et par fotklaver med kjetting mellom
Artikkelside

hårbøyle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bøyle brukt til å holde håret bakover med eller som pynt
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum eigenleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad, ta vare på;
    samle på
    Døme
    • gøyme av, i hop, unna litt pengar – spare;
    • desse papira er ingenting å gøyme på;
    • gøyme litt mat til seinare
    • halde i minnet
      • gøyme orda (i hjartet)
  2. plassere eller ha på ein løynleg stad, halde løynd, løyne, dølje
    Døme
    • gøyme pengane for ein;
    • springe og gøyme seg;
    • halde seg gøymd i skogen

Faste uttrykk

  • gøyme seg bort
    òg: unngå folk, vere sky
Artikkelside

gøyme 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

lukke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lukke (3

Tyding og bruk

noko til å lukke eller stengje med;

Faste uttrykk

  • gøyme noko bak lås og lukke
    gøyme noko på ein stad som er låst
  • sitje bak/under lås og lukke
    sitje i fengsel;
    sitje bak lås og slå
    • ho måtte sitje bak lås og lukke i fem år;
    • han sat under lås og lukke i lang tid
Artikkelside

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • styre unna trafikken
  2. bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
    Døme
    • lure seg unna arbeidet;
    • halde seg unna alkohol;
    • trekkje seg unna slåstinga
  3. i ein viss avstand frå;
    borte frå
    Døme
    • ei mil unna land;
    • han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden
  5. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • gå unna bakken
  6. fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
    Døme
    • ta stolen unna bordet;
    • sola kjem unna fjellet
  7. brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
    i ei anna retning enn før
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • kome seg unna;
    • sleppe unna;
    • ho snudde seg unna;
    • ho måtte bøye unna for presset
  8. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
    til sides
    Døme
    • dei skremde hunden unna;
    • flytte noko unna;
    • gøyme noko unna;
    • dei har halde unna ein million
  9. brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
    Døme
    • halde seg unna;
    • ligg unna sakene mine!
    • dei bur eit stykke unna;
    • jula er ikkje langt unna;
    • freden tyktes lenger unna enn nokon gong
  10. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Døme
    • ho fekk oppvasken unna i ein fei;
    • du må gjere unna arbeidet
  11. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
    Døme
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    utan opphald;
    i eitt;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna veg!
    gje plass!
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko)
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke opp
    kome fram
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    • kome fram;
      bli synleg
    • setje lei (med kompass)
      • stikke ut ein ny kurs;
      • stikke ut ein veg
Artikkelside

skap 2, skåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk schap

Tyding og bruk

  1. lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
    Døme
    • det var rikeleg med skap på soveromma;
    • gøyme ting i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i samansetningar om det å skjule noko;
    i ord som skapdrikkar og skaphomse

Faste uttrykk

  • fortelje/seie/vite kvar skapet skal stå
    vere den som tek avgjerder
    • konkurrentane fortel kvar skapet skal stå;
    • sjefen har sagt kvar skapet skal stå;
    • ho veit kvar skapet skal stå
  • kome ut av skapet
    stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. jamfør farsside og morsside
    Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje til side
    spare, gøyme
    • ho legg til side litt pengar;
    • planane er lagde til side
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
Artikkelside

nøydd

adjektiv

Opphav

av nøyde

Tyding og bruk

tvinga (av ytre omstende)
Døme
  • ho er nøydd å gå

Faste uttrykk

  • vere nøydd til/for
    vere eller bli tvinga til;
    måtte
    • ho er nøydd til å fare heim;
    • vi er nøydde for å gjere endringar;
    • han blir nøydd for å gøyme seg;
    • han blir fint nøydd til å kome heim;
    • eg er pukka nøydd til å velje noko
Artikkelside

lur 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

lurande stilling

Faste uttrykk

  • ha noko på lur
    ha noko i reserve
    • ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
  • stå/liggje på lur
    gøyme seg og vente på nokon
    • dei låg på lur for å overfalle han;
    • ranaren stod på lur bak bensinstasjonen
Artikkelside

kverve 3

kverva

verb

Opphav

norrønt hverfa

Tyding og bruk

  1. i eventyr: gøyme (2;
    føre, bere bort
    Døme
    • han kvervde kongsdottera
  3. kringgå, ringe inne

Faste uttrykk

  • kverve synet
    gjere at ein ikkje ser tinga som dei er;
    jamfør synkverve
Artikkelside
Side 1 av 4