Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

fungere

verb

Opphav

av latin fungi ‘gjøre, fullføre’

Betydning og bruk

  1. gjøre tjeneste (midlertidig)
    Eksempel
    • fungere som trener
    • brukt som adjektiv
      • fungerende statsminister
  2. virke (tilfredsstillende);
    fylle oppgaven sin
    Eksempel
    • maskinen har sluttet å fungere;
    • denne metoden fungerer godt for oss
    • brukt som adjektiv
      • et godt fungerende samarbeid
Artikkelside

funksjonsevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å fungere etter formål og forventninger;
evne til å arbeide, bruke kroppen eller leve på vanlig måte

Faste uttrykk

  • nedsatt funksjonsevne
    varig nedsatt evne til å fungere (2) fysisk, psykisk eller sosialt på grunn av nedsatt fysisk eller kognitiv funksjon;
    funksjonsnedsettelse
Artikkelside

vranglås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Faste uttrykk

  • gå i vranglås
    • om lås eller gjenstand med lås: sette seg fast og være umulig eller vanskelig å åpne
      • låsen har gått i vranglås;
      • døra har gått i vranglås
    • slutte å fungere;
      kjøre seg fast;
      slå seg vrang
      • forhandlingene gikk i vranglås;
      • sjefen har gått helt i vranglås
Artikkelside

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside

tjene

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Betydning og bruk

  1. ha inntekt, motta penger for utført arbeid
    Eksempel
    • han jobber hardt og tjener godt;
    • tjene til livets opphold;
    • tjene på andres nød;
    • alle er vi tjent med at vi blir enige
  2. være tilsatt
    Eksempel
    • tjene som hushjelp;
    • tjene på en gård
  3. stille seg selv til disposisjon
    Eksempel
    • tjene fedrelandet;
    • jeg og min ætt, vi vil tjene Herren (Josva 24,15)
  4. fungere som
    Eksempel
    • kottet får tjene som loftsbod så lenge;
    • det tjener deg til ære – er til ære for

Faste uttrykk

  • tjene til
    ha som hensikt, være godt for
    • uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige;
    • hva skal det tjene til?
Artikkelside

skinne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    gå som det skal;
    fungere
    • alt går på skinner i norsk økonomi
Artikkelside

olje 2

verb

Betydning og bruk

  1. smøre med olje;
    sette inn med olje
    Eksempel
    • olje et lager;
    • vi oljet det nye gulvet
  2. i overført betydning: få til å gli;
    få til å fungere
    Eksempel
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som et olja lyn
    i stor fart
Artikkelside

kule 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Kugel

Betydning og bruk

  1. geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
  2. stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en kule (1, 1)
  3. Eksempel
    • kulene pep rundt ørene
  4. Eksempel
    • bli norsk mester i kule

Faste uttrykk

  • gå/komme som en kule
    bevege seg i stor fart
    • hun kom som en kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som en kule
  • sitte som en kule
    fungere perfekt
    • vitsen satt som en kule
Artikkelside

kreve

verb

Opphav

norrønt krefja

Betydning og bruk

  1. be om noe på en myndig måte;
    forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • kreve betaling;
    • kreve tilbake et lån;
    • hun krevde erstatning;
    • de krever oppreisning;
    • sjefen krever full innsats;
    • kreve sin rett
  2. være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;
    Eksempel
    • situasjonen krever handling;
    • arbeidet krever orden og innsikt
  3. forårsake et stort tap;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv

Faste uttrykk

  • kreve inn
    forlange at noe blir betalt;
    innkreve
    • kreve inn skatt;
    • foreningen krevde inn medlemspenger
  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • kreve sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringer
    • å kombinere familie og jobb krevde sitt
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

fungere

fungera

verb

Opphav

av latin fungi ‘gjere, fullføre’

Tyding og bruk

  1. gjere teneste (mellombels)
    Døme
    • han fungerer som trenar;
    • denne kassa får fungere som stol
    • brukt som adjektiv
      • fungerande formann
  2. verke (tilfredsstillande);
    fylle oppgåva si
    Døme
    • samarbeidet fungerer godt;
    • dei nye retningslinjene fungerer ikkje så godt i praksis
    • brukt som adjektiv
      • eit fungerande hjarte
Artikkelside

vranglås, ranglås

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Faste uttrykk

  • gå i vranglås
    • om lås eller gjenstand med lås: setje seg fast og vere umogleg eller vanskeleg å opne
      • låsen gjekk i vranglås;
      • døra gjekk i vranglås
    • slutte å fungere;
      køyre seg fast;
      slå seg vrang
      • naboen har gått heilt i vranglås;
      • samtala gjekk i vranglås
Artikkelside

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. ha inntekt, få pengar for utført arbeid;
    med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald);
    få, ha som inntekt av stilling, arbeid
    Døme
    • han hadde byrja å tene sjølv;
    • tene godt, dårleg;
    • tene til livsopphaldet;
    • tene sitt (daglege) brød;
    • tene gode pengar;
    • tene 100 000 kr i året
    • i uttrykk:
      • tene på prisauken;
      • tene på krigen
  2. ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
    Døme
    • han hadde tent familien i mange år
    • vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus eller på ein gard)
      • tene på ein gard;
      • tene som hushjelp
    • verke for, setje kreftene sine inn for
      • tene eit parti;
      • tene ei sak
  3. stille seg eller stå til rådvelde for
    Døme
    • tene fedrelandet
  4. Døme
    • dette tener ikkje henne til ære
      • kottet får tene som loftsbu
      • det tener ikkje til noko
  5. Døme
    • dette tener best dei norske interessene
    • verke til å nå eller oppfylle
      • tene eit føremål

Faste uttrykk

  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gongar
  • tene til
    verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til
    ha som fornuftig føremål, vere godt for
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

skjene 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særleg brukt i berekonstruksjonar og til køyrebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tener til styring for rørlege delar
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skjener
    gå som det skal;
    fungere
    • det er hektisk, men har gått på skjener så langt
Artikkelside

olje 2

olja

verb

Tyding og bruk

  1. smørje med olje;
    setje inn med olje
    Døme
    • olje ein maskin;
    • vi olja det nye golvet
  2. i overført tyding: få til å gli;
    få til å fungere
    Døme
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som eit olja lyn
    i stor fart
Artikkelside

naudhamn, nødhamn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hamn som fartøy går til i ein naudssituasjon
Døme
  • moloen kan fungere som naudhamn

Faste uttrykk

  • søkje naudhamn
    gå til nærmaste hamn på grunn av hardt vêr, havari eller liknande
Artikkelside

kule 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Kugel

Tyding og bruk

  1. geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
  2. stor eller liten, hol eller massiv lekam som liknar ei kule (1, 1)
  3. Døme
    • kulene peip rundt øyra;
    • bli råka av ei kule
  4. Døme
    • bli norsk meister i kule

Faste uttrykk

  • gå/kome som ei kule
    røre seg i stor fart
    • ho kom som ei kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som ei kule
  • sitje som ei kule
    fungere perfekt
    • sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
Side 1 av 6