Bokmålsordboka
halte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å halte | halter | halta | har halta | halt! |
| haltet | har haltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| halta + substantiv | halta + substantiv | den/det halta + substantiv | halta + substantiv | haltende |
| haltet + substantiv | haltet + substantiv | den/det haltede + substantiv | haltede + substantiv | |
| den/det haltete + substantiv | haltete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- halte og hinke;
- halte av banen etter kampen
- brukt som adverb:
- hun kom haltende
- i overført betydning: fungere dårlig;være lite treffende
Eksempel
- sammenligningen halter
- i overført betydning: ha mangelfull rytme
Eksempel
- det siste verset halter litt