Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
303 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt
Artikkelside

ete i seg ordene sine

Betydning og bruk

ta tilbake det en har sagt;
Se: ete
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta mat, innta et måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • spise frokost;
    • vi spiser middag klokka fem
  2. ville eller kunne bruke noe som mat
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
    • redusere gradvis
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

gress, gras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gras

Betydning og bruk

  1. plante i gressfamilien eller lignende blomsterløse vekster som vokser i store mengder
    Eksempel
    • ete gress;
    • grønt gress;
    • sette seg i gresset;
    • gresset spirer og gror
  2. gress (1) som dekker et område, for eksempel beitemark, plen eller idrettsbane
    Eksempel
    • vanne gresset;
    • du må ha egnede fotballsko for å spille på gress
  3. blad og stilk på rotvekst eller lignende;
    for eksempel potetgress
  4. Eksempel
    • bli høy på gress

Faste uttrykk

  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • mens gresset gror, dør kua
    hvis forberedelsene tar for lang tid, blir det hele for sent eller uaktuelt
  • på gress
    på vent;
    i bakhånd
    • ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • tjene penger som gress
    tjene mye penger raskt
Artikkelside

åte

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt áta, av ete ‘ete’

Betydning og bruk

  1. lokkemat for rovdyr eller fisk
    Eksempel
    • legge ut åte for gaupa;
    • skyte rev på åte
  2. smådyr i sjøen som samler seg i større mengder og blir spist av fisk og hval
Artikkelside

åt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt át ‘det å ete, mat’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for insekter som stikker eller biter
  2. jord eller grus som blir strødd på snø eller is for å få den til å tine fortere
    Eksempel
    • kaste åt på åkeren
  3. skade som skyldes gnag av insekter
    Eksempel
    • det kom åt på plantene
Artikkelside

svampete, svampet

adjektiv

Opphav

av svamp og -ete

Betydning og bruk

som er full av porer og som lett gir etter for trykk;
Eksempel
  • svampete bakervarer
Artikkelside

slafse

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. ete grådig og støyende;
    smatte, slurpe
    Eksempel
    • slafse i seg maten
  2. Eksempel
    • slafse arbeidet fra seg
  3. rote med eller i væte;
Artikkelside

slafs 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ete grådig og støyende;
  2. våt snø;
Artikkelside

sarkofag

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘kjøttetende’, av sarx ‘kjøtt’ og phagein ‘ete’, opprinnelig om steinslag som ble brukt i likkister, og som på kort tid oppløste kjøttet

Betydning og bruk

monumentalt utstyrt likkiste
Artikkelside

Nynorskordboka 282 oppslagsord

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. ta til seg føde;
    setje til livs
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med gaffel;
    • dei sat og åt;
    • ete brød til frukost;
    • ete på eit eple;
    • ete opp all maten
  2. ha som del av den vanlege kosten sin;
    tole, like
    Døme
    • eg et ikkje fisk
  3. Døme
    • elva et seg utover;
    • utgiftene et opp fortenesta;
    • røyret blir ete opp av rust
  4. Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
Artikkelside

ete 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eta; av ete (2

Tyding og bruk

  1. krubbe til fôr for husdyr
    Døme
    • fylle eta
  2. Døme
    • ha nok ete
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg) – heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigen – utanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint ute – med å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med meg – eg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside

spiseskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. større skei til å ete med;
  2. mengd som rømmest i ei spiseskei (1)
    Døme
    • ha på ei spiseskei rømme
  3. brukt som måleining i matlaging og farmasi: 15 ml;
    forkorta ss
Artikkelside

trøysteete

trøysteeta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ete mykje eller usunn mat som trøyst for motgang
Døme
  • trøysteete sjokolade for å lindre eit sakn
Artikkelside

skjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skel; samanheng med skilje (2

Tyding og bruk

  1. blautdyr som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman;
    Bivalvia
    Døme
    • skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete;
    • plukke skjel
  2. kvart av to skal på ein musling
    Døme
    • plukke skjel på stranda;
    • bedet var dekorert med skjel
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på til dømes insekt, reptilar og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar;

Faste uttrykk

  • falle skjel frå auga til nokon
    innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er;
    sjå klart
    • nå skal skjela falle frå auga på politikarane;
    • det falt skjel frå auga deira
Artikkelside

seibiff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sei steikt i skiver med lauk
Døme
  • ete seibiff til middag
Artikkelside

squash 2, skvåsj 2

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

gjennom engelsk frå det nordamerikanske språket narragansett; kortform av asquutasquash ‘grønne ting ein kan ete rå’

Tyding og bruk

samnemning på ymse slag små graskar, ofte rundt 20 cm lange og slanke med grønt eller gult skal;
Cucurbita pepo
Døme
  • han kutta squashen og hadde i salaten;
  • dei dyrka squash i hagen
Artikkelside

setje tennene i

Tyding og bruk

Sjå: tann
  1. Døme
    • setje tennene i bagetten
  2. gå i gong med noko (nytt)
    Døme
    • setje tennene i eit nytt prosjekt
Artikkelside

tapas

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk tapa ‘lok, deksel’

Tyding og bruk

  1. spansk smårett
    Døme
    • ha ein tapas til vinen
  2. måltid (2) av ei samling tapasar
    Døme
    • ete tapas til middag
Artikkelside
Side 1 av 29