Bokmålsordboka
etse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etse | etser | etsa | har etsa | ets! |
| etset | har etset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etsa + substantiv | etsa + substantiv | den/det etsa + substantiv | etsa + substantiv | etsende |
| etset + substantiv | etset + substantiv | den/det etsede + substantiv | etsede + substantiv | |
| den/det etsete + substantiv | etsete + substantiv | |||
Opphav
av tysk ätzenBetydning og bruk
- la tære eller oppløse
Eksempel
- etse bort kobberet med syre
Eksempel
- væsken etset bort belegget;
- syren etset seg ned i platen
- brukt som adjektiv
- etsende væske
Eksempel
- etse navnet sitt inn i en kopperplate
- i overført betydning: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
Eksempel
- ordene etset seg inn i henne;
- episoden etset seg fast