Bokmålsordboka
tære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tære | tærer | tæret | har tæret | tær! |
| tærte | har tært |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tæret + substantiv | tæret + substantiv | den/det tærede + substantiv | tærede + substantiv | tærende |
| den/det tærete + substantiv | tærete + substantiv | |||
| tært + substantiv | tært + substantiv | den/det tærte + substantiv | tærte + substantiv | |
Opphav
norrønt tæra; fra lavtysk ‘fortære’Betydning og bruk
- løse opp, etse
Eksempel
- syra tærer på metallet;
- sola tærer på snøen
- slite på, forbruke
Eksempel
- tære på kreftene;
- det høye forbruket tærer på ressursene
Faste uttrykk
- tære på flesketpå opplagsnæringen