Bokmålsordboka
slafse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slafse | slafser | slafsa | har slafsa | slafs! |
| slafset | har slafset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slafsa + substantiv | slafsa + substantiv | den/det slafsa + substantiv | slafsa + substantiv | slafsende |
| slafset + substantiv | slafset + substantiv | den/det slafsede + substantiv | slafsede + substantiv | |
| den/det slafsete + substantiv | slafsete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- ete grådig, smatte
Eksempel
- slafse i seg maten
Eksempel
- slafse arbeidet fra seg