Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
411 treff
Bokmålsordboka
166
oppslagsord
emne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efna
Betydning og bruk
arbeide på
;
lage,
forme
(1)
Eksempel
emne
en skje
;
emne
til et skaft
ha i sinne
;
begynne, forberede
Eksempel
emne
på et arbeid
utvikle seg
;
tegne til
Eksempel
være emnet til noe stort
Artikkelside
emne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efni
;
samme opprinnelse som
evne
(
1
I)
Betydning og bruk
naturlig
eller
grovt tildannet stykke til å lage noe av
;
råstoff
,
virke
(
1
I
, 2)
Eksempel
del deigen opp i 15
emner
;
finne et godt emne til økseskaft
som etterledd i ord som
brødemne
fysisk materiale
;
stoff
(1)
,
substans
(2)
som etterledd i ord som
næringsemne
sak som en tar for seg
;
tema
(1)
;
del av et fag
Eksempel
et innfløkt
emne
;
ta opp et
emne
;
emnet
er utdebattert
;
dette er
emne
for diskusjon
;
finne nye
emner
å skrive om
;
undervise i flere emner
som etterledd i ord som
samtaleemne
stridsemne
det som noe utvikler seg av
;
begynnelse
,
kime
(
1
I)
som etterledd i ord som
fruktemne
frøemne
person som har forutsetning for
eller
er tiltenkt å bli noe bestemt
Eksempel
finne et godt emne til ny direktør
som etterledd i ord som
kongsemne
Artikkelside
emmen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtlig
;
kvalmende,
vammel
Eksempel
emmen frukt
;
en emmen lukt fra kjøkkenet
Artikkelside
hovedtema
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
største, viktigste
tema
(1)
, emne
Eksempel
hovedtemaet på møtet var samarbeid
;
dette har vært et hovedtema i politikken lenge
;
dette er et av hovedtemaene i bøkene hennes
viktigste, mest framtredende
tema
(2)
i et musikkverk
Artikkelside
fang
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fang
Betydning og bruk
lengde eller bredde som armer
eller
vinger kan strekkes ut
;
spenn
(
1
I
, 3)
som etterledd i ord som
vingefang
rom mellom bryst og kne på person som sitter
Eksempel
sitte på
fanget
;
ta barnet på
fanget
bør som en kan bære i favnen
;
fange
(
2
II)
emne, materiale
som etterledd i ord som
gjerdefang
tilfang
noe som kan ta imot eller oppfange noe
som etterledd i ord som
blikkfang
vindfang
Faste uttrykk
få i fanget
(uventet) få ansvar for
forbundet har fått flere saker i fanget
Artikkelside
kampdiktning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
kampdikting
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
diktning med emne fra
kamp
(
1
I
, 4)
Artikkelside
tankekart
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kart
(
2
II)
Betydning og bruk
tegnet oversikt med nøkkelord og relasjoner, brukt for å skissere ulike deler av en idé, et prosjekt, et emne eller lignende
Eksempel
elevene satte opp et tankekart over argumentene i abortdebatten
Artikkelside
fagbegrep
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap:
begrep
(1)
innenfor et
fagområde
Eksempel
bruke mange vanskelige fagbegrep
ord eller uttrykk som har en fast avgrenset betydning og er knyttet til et bestemt emne eller fagområde
;
term
(1)
,
faguttrykk
,
fagterm
Eksempel
oversette et juridisk fagbegrep
Artikkelside
fordypningsoppgave
,
fordypingsoppgave
,
fordjupningsoppgave
,
fordjupingsoppgave
,
fordypelsesoppgave
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skriftlig oppgave med selvvalgt emne
Eksempel
norskfaglig fordypingsoppgave
Artikkelside
undervisningsemne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
emne
(
1
I
, 3)
eller tema som undervises som en del av et fag, kurs
eller lignende
Eksempel
språkhistorie er et undervisningsemne i norsk
;
faget er satt sammen av flere undervisningsemner
Artikkelside
Nynorskordboka
245
oppslagsord
emne
2
II
emna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
efna
Tyding og bruk
arbeide på
;
lage,
forme
Døme
emne ei skei
;
emne til eit skaft
ha i sinne
;
byrje på, førebu
Døme
emne på eit arbeid
;
han emnar på ein tur
;
setje i verk planen dei i lang tid hadde emna på
Faste uttrykk
emne seg til
utvikle seg, lage seg
;
teikne til
barnet emnar seg godt til
;
almeskogen emna seg til att
Artikkelside
emne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efni
;
same opphav som
evne
(
1
I)
Tyding og bruk
naturleg
eller
grovt utforma stykke til å lage noko av
;
råstoff
,
vyrke
(
2
II)
Døme
del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar
;
ho øksa emne til ei skei
som etterledd i ord som
brødemne
fysisk materiale
;
stoff
(1)
,
to
(
2
II
, 1)
,
substans
(2)
Døme
faste emne
;
vatn er eit flytande emne
som etterledd i ord som
fargeemne
næringsemne
sak som ein tek for seg
;
tema
(1)
;
del av eit fag
Døme
eit viktig emne
;
drøfte eit emne
;
saka vart eit emne for debatt
;
ta munnleg eksamen i emnet
som etterledd i ord som
samtaleemne
stridsemne
det som noko utviklar seg av
;
byrjing
(1)
,
kime
(
1
I)
Døme
dette er emne til noko stort
som etterledd i ord som
fruktemne
frøemne
person som er eigna
eller
etla til å bli noko særskilt
Døme
han er eit godt emne
som etterledd i ord som
kongsemne
Artikkelside
emmen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtleg
;
kvalm
(
2
II
, 2)
,
vammel
Døme
emmen smak
;
ei emmen lukt av kjellar
Artikkelside
skøyte
4
IV
skøyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skeyta
, opphavleg ‘leggje kantane saman’
;
jamfør
skaut
Tyding og bruk
lengje med å setje attåt
;
setje i hop med å feste endane i kvarandre
Døme
skøyte saman to emne
;
skøyte to fjøler
auke, betre
Døme
skøyte på inntekta med ekstraarbeid
Artikkelside
byggjevyrke
,
byggevyrke
,
byggjevirke
,
byggevirke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilfang
eller
emne til å byggje av
Døme
dei trong
byggjevyrke
både av tre og murstein
Artikkelside
tankekart
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kart
(
3
III)
Tyding og bruk
teikna oversyn med nøkkelord og relasjonar, brukt for å skissere ulike delar av ein idé, eit prosjekt, eit emne eller liknande
Døme
bruke tankekart til idémyldring
Artikkelside
fagomgrep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i språkvitskap:
omgrep
(1)
innanfor eit
fagområde
Døme
teksten inneheld mange fagomgrep
ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde
;
term
(1)
,
faguttrykk
,
fagterm
Døme
finne eit norsk alternativ til det engelske fagomgrepet
Artikkelside
vekselbruk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
veksle
og
bruk
(
2
II)
Tyding og bruk
det å endre årleg kva for planter ein sår på same jordstykke
Døme
drive vekselbruk med korn, rotvokstrar og kunsteng
;
vekselbruket betrar jorda og gjev mindre sjukdomar
i
overført tyding
: planmessig skifte mellom ulike emne eller oppgåver
Døme
vekselbruk mellom teori og praksis
Artikkelside
undervisningsemne
,
undervisingsemne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
emne
(
1
I
, 3)
eller tema ein underviser i som ein del av eit fag, kurs
eller liknande
Døme
språkhistorie er eit undervisningsemne i norsk
;
kurset er sett saman av fleire undervisningsemne
Artikkelside
ro
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
róa
Tyding og bruk
drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer
;
skysse
eller
frakte i robåt
Døme
ro båten i land
;
ro over fjorden
;
ro folk ut til øya
vere på fiske med robåt
eller
annan fiskebåt
Døme
sonen ror i Stamsund
gjere rørsler som liknar på det å
ro
(
4
IV
, 1)
Døme
endene rodde ute på sundet
;
ørna rodde gjennom lufta
prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne
;
bortforklare
Døme
politikarane ror for harde livet
Faste uttrykk
ro fiske
drive fiske med robåt
han har rodd fiske i årevis
ro i land
få i stand til slutt, etter ein viss innsats
handballaget rodde i land ein velfortent siger
;
dei rodde arrangementet trygt i land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
ro seg ut
gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar
;
gå over streken
dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på
;
ro seg ut i ein håplaus diskusjon
ro seg ut av
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane
Artikkelside
1
2
3
…
25
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
25
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100