Bokmålsordboka
emne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å emne | emner | emna | har emna | emn! |
| emnet | har emnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| emna + substantiv | emna + substantiv | den/det emna + substantiv | emna + substantiv | emnende |
| emnet + substantiv | emnet + substantiv | den/det emnede + substantiv | emnede + substantiv | |
| den/det emnete + substantiv | emnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt efnaBetydning og bruk
- arbeide på;lage, forme (1)
Eksempel
- emne en skje;
- emne til et skaft
- ha i sinne;begynne, forberede
Eksempel
- emne på et arbeid
- utvikle seg;tegne til
Eksempel
- være emnet til noe stort