Bokmålsordboka
emmen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| emmen | emment | emne | emne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| emnere | emnest | emneste |
Betydning og bruk
om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtlig;
kvalmende, vammel
Eksempel
- emmen frukt;
- en emmen lukt fra kjøkkenet