Bokmålsordboka
vammel
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vammel | vammelt | vamle | vamle |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vamlere | vamlest | vamleste |
Opphav
beslektet med norrønt váma ‘kvalme’ og latin vomere ‘kaste opp’Betydning og bruk
- i overført betydning: som vekker avsky;
Eksempel
- vamle talemåter