Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
580 treff

Bokmålsordboka 513 oppslagsord

blomst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blómstr

Betydning og bruk

  1. plantedel som består av en samling (godt synlige) fargede kronblader og andre deler som inngår i plantens formering
    Eksempel
    • orkidéens blomster;
    • en plante med rot, stengel, blader og blomst
  2. plante med en eller flere blomster og ikke-treaktig stengel
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • avskårne blomster;
    • sommerens blomster;
    • vanne blomstene
  3. ting eller figur som ligner en blomst (1)
    Eksempel
    • en kjole pyntet med broderte blomster

Faste uttrykk

  • i blomst
    med utsprungne blomster;
    i blomstring
    • trærne står i blomst
  • si det med blomster
    uttrykke beundring, takknemlighet eller lignende ved å gi blomster
  • slå ut i full blomst
    i overført betydning: komme til maksimal utfoldelse
    • en kunstner som er i ferd med å slå ut i full blomst;
    • fordommene slo ut i full blomst
Artikkelside

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang

Betydning og bruk

  1. stort kvantum, masse, overflod;
    stort antall
    Eksempel
    • kjøpe en mengde forskjellige ting;
    • plukke mengder av blomster;
    • ha store mengder mat;
    • det kom snø i store mengder
  2. så eller så mye;
    kvantum, masse;
    Eksempel
    • en passelig mengde fett i kosten
  3. i matematikk: samling av elementer
    Eksempel
    • endelig mengde;
    • uendelig mengde;
    • tom mengde
  4. i bestemt form entall: de fleste;
    Eksempel
    • skille seg ut fra mengden;
    • mengdens krav
  5. i bestemt form entall: samling av mennesker;
    Eksempel
    • oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside

tuberose

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin, av tuber ‘svulst’, etter den knollete løken

Betydning og bruk

stor tropisk plante med hvite og velluktende blomster;
Polianthes tuberosa
Artikkelside

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk; fra tyrkisk og persisk ‘turban’

Betydning og bruk

løkplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeformede blomster
Artikkelside

søtvier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante i slekta Solanum i søtvierfamilien med hvite, gule eller lilla blomster i en klase eller skjerm, som ofte er giftige
Artikkelside

søterot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante i søterotfamilien med motsatte blader og mørkt purpurrøde blomster og en grov rot med besk smak;
Gentiana purpurea
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

skjellrot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

snylteplante med tykk stengel og rosa blomster;
Lathraea squamaria
Artikkelside

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
    Eksempel
    • et gammelt og kroket tre;
    • løpe inn mellom trærne;
    • hogge et tre;
    • klatre opp i et tre;
    • henge i treet
  2. materiale av stamme, grener eller røtter fra tre (1, 1);
    Eksempel
    • veggene er av tre;
    • skjære ut i tre
  3. stykke eller redskap (opprinnelig) av tre (1, 2)
  4. noe som har form som et tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

squashplante, skvåsjplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante av squash (2, med store kraftige stengler, store blader og gule blomster
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

blomster

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blómstr

Tyding og bruk

  1. plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
    Døme
    • ei plante med rot, stengel, blad og blomster
  2. plante med ein eller fleire blomstrar og ikkje trevoren stengel;
    Døme
    • plukke blomstrar;
    • vatne blomstrane;
    • ein hage full av blomstrar
  3. ting eller figur som liknar på ein blomster (1)
    Døme
    • ein duk med broderte blomstrar på

Faste uttrykk

  • i blomster
    med utsprotne blomstrar;
    i bløming
    • treet står i blomster
  • seie det med blomstrar
    uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomstrar
  • slå ut i full blomster
    i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
    • den indre uroa slo ut i full blomster
Artikkelside

underleppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. nedste leppe (1);
    motsett overleppe
  2. nedhengjande del av krona (1 på blomster;
    jamfør leppe (3)

Faste uttrykk

  • henge med underleppa
    vere gretten
Artikkelside

teikne

teikna

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Tyding og bruk

  1. lage bilete av eller gje att ved hjelp av strekar
    Døme
    • lære å teikne;
    • teikne etter naturen;
    • ho teiknar ein blomster
  2. framstille skisse, plan eller likande med strekar
    Døme
    • teikne eit nytt hus;
    • teikne nye møbelmodellar
  3. skrive, notere
    Døme
    • teikne ned nokre ord
  4. føre opp (namnet til ein person) på liste og liknande (som medlem, tingar og liknande)
    Døme
    • teikne nye medlemer;
    • teikne seg på ei liste
  5. (prøve å) sikre seg, få del i, bli eigar av (ved skriftleg avtale, ved å la seg notere og liknande)
    Døme
    • teikne aksjar;
    • han teikna seg for 1000 kr på gjevarlista
  6. syne teikn til, peike i retning av
    Døme
    • året teiknar godt
  7. skildre i ord
    Døme
    • teikne eit bilete av situasjonen

Faste uttrykk

  • teikne seg
    • framtre i omriss
      • skuggen teikna seg av mot veggen
    • vise seg;
      kome fram
      • det teiknar seg nye skiljelinjer i debatten
  • teikne seg for
    kjøpe aksjer for (eit visst beløp)
  • teikne til
    gje von om;
    sjå ut til å vilje bli
    • det teiknar til å bli eit rekordår
Artikkelside

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. smal del, skaft på noko
    Døme
    • sitje med auga, øyra på stilker – stire, lytte intenst
  3. attarste del av ein kjøl (1, 1)
Artikkelside

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. buskforma plante i rosefamilien, særleg prydbusk av slekta Rosa
    Døme
    • klatrerose;
    • nyperose
  2. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
    Døme
    • alperose;
    • nykkerose
  3. stor og fargerik blomster(krone) av rose (I,1 og 2)
    Døme
    • ein bukett raude roser
  4. noko som minner om rose (1, 4)
    Døme
    • frostrose;
    • kompassrose;
    • ha roser i kinna
    • figur, ornament som liknar blomstrar eller blad
      • brodere, måle roser

Faste uttrykk

  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside

knapphol, knapphòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol i klede til å stikke ein knapp (1, 1) gjennom

Faste uttrykk

  • få ein blomster i knappholet
    få ære for noko
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

klippe 2

klippa

verb

Opphav

norrønt klippa

Tyding og bruk

  1. skjere med saks, tong eller maskin
    Døme
    • klippe neglene;
    • klippe plenen;
    • klippe til stoffet
  2. setje merke med saks eller tong
    Døme
    • klippe billettar
  3. bevege raskt;
    Døme
    • klippe med auga
  4. i IT: merkje og ta ut tekst, bilete eller fil som skal bli flytta til ein annan plass
    Døme
    • klippe ut eit avsnitt;
    • klippe og lime i teksten
  5. om digitale bilete, filmar eller lydopptak: redigere, forme;
    Døme
    • klippe til lydopptaka;
    • klippe saman ein kortfilm

Faste uttrykk

  • klippe av
    fjerne ein del frå noko;
    korte av
    • klippe av seg alt håret;
    • buksa var klipt av nedst
  • klippe bort
    fjerne ein opphavleg del frå noko
    • klippe bort daude greiner;
    • andletet er klipt bort frå biletet
  • klippe over
    dele i to
    • klippe over navlestrengen;
    • klippe over eit silkeband
  • klippe ut
    ta ut tekst eller bilete for å samle på det eller bruke det
    • klippe ut eit avisbilete;
    • klippe ut ein blomster frå teikneboka
Artikkelside

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang n, opphavleg ‘det gule’

Tyding og bruk

  1. søt, tjuktflytande væske som bier og humler framstiller av søte safter som dei samlar frå levande planter
    Døme
    • vill honning;
    • honningen gjorde teen søt;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Døme
    • humlene surra frå blomster til blomster og samla honning

Faste uttrykk

  • fløyme med mjølk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • eit land som fløymer med mjølk og honning
  • slyngd honning
    honning som er teken ut av vokstavlene ved hjelp av ei honningslyngje
Artikkelside

blomstre

blomstra

verb

Opphav

av blomster

Tyding og bruk

  1. stå med utsprungne blomstrar;
    Døme
    • epletrea blomstrar
  2. vere livskraftig og i utvikling;
    Døme
    • idretten blomstrar;
    • folkemusikksjangrar som lever og blomstrar

Faste uttrykk

  • blomstre av
    slutte å blomstre (etter at blomstrane har visna)
    • klungeren har blomstra av
  • blomstre fram
    vekse fram
    • få nye idear til å blomstre fram
  • blomstre opp
    • kome i kraftig vekst;
      vekse fram
      • handelen blomstra opp
    • kome i ein tilstand av trivsel, velvære eller liknande
      • elevar som blomstrar opp når dei er ferdige med skulen
Artikkelside
Side 1 av 52