Avansert søk

210 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

blåse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av blåse (2

Betydning og bruk

  1. luftfylt kule festet i overkanten av fiskegarn for å hindre det i å synke og gjøre det lett synlig
  2. bøye (2, 1) av plast eller lignende
    Eksempel
    • båten er fortøyd til blåsa
  3. Eksempel
    • høre blåsa fra fabrikken;
    • russen blåste i blåsene sine

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Betydning og bruk

  1. med lav temperatur;
    Eksempel
    • kaldt vann;
    • jeg er kald på føttene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det kaldt ute;
    • det blir kaldere i vannet for hver dag som går;
    • dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Eksempel
    • ha et kaldt oppsyn;
    • gjøre noe med kald beregning
    • brukt som adverb:
      • le kaldt;
      • hun så kaldt på meg
  3. Eksempel
    • spilleren er kald foran mål

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • gå kaldt nedover ryggen på
    kulse, grøsse
    • lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • kalde farger
    blålige farger (som virker kalde)
  • med kaldt blod
    uten skrupler

sufflere

verb

Opphav

fra fransk; av latin ‘blåse’

Betydning og bruk

  1. hjelpe skuespillere med å huske replikkene ved å hviske dem
    Eksempel
    • under premieren måtte han sufflere skuespilleren flere ganger
  2. i overført betydning: komme med supplerende kommentarer eller innspill i en samtale eller lignende
    Eksempel
    • rådgiveren sufflerte landbruksministeren mot slutten av intervjuet

puffe 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skubbe, støte, dytte
    Eksempel
    • han puffet til kameraten;
    • hun puffet opp døra med albuen
  2. blåse ut damp eller røyk;
    Eksempel
    • puffe på en svær sigar

utblåsning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utblåsing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å puste eller blåse ut
    Eksempel
    • utblåsing gjennom munnen;
    • holde pusten mellom hver utblåsing
  2. brått og uønsket utslipp av olje eller gass;
    Eksempel
    • ukontrollert utblåsing av gass
  3. strøm av skjellsord, kritikk eller lignende;
    (brå og tankeløs) utløsning av oppdemmet frustrasjon og irritasjon
    Eksempel
    • treneren hadde en utblåsing etter nederlaget

hvilken vei vinden blåser

Betydning og bruk

skjønne hvordan en sak utvikler seg;
Eksempel
  • hun vil vente å se hvilken vei vinden blåser;
  • han vet hvilken vei vinden blåser;
  • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste

såpeboble

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. boble av såpeskum, som en kan lage ved å dyppe en ring i såpevann og blåse på den tynne hinnen som danner seg
    Eksempel
    • blåse såpebobler
  2. i overført betydning: noe som lett går i stykker eller mislykkes
    Eksempel
    • planen sprakk som en såpeboble;
    • prosjektet er ingen såpeboble

storme

verb

Opphav

av storm

Betydning og bruk

  1. blåse sterkt
    Eksempel
    • det snødde og stormet
  2. være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
    Eksempel
    • det stormet inni meg!
    • det stormer i partiet
  3. løpe eller bevege seg raskt;
    fare, styrte
    Eksempel
    • alle mann stormet ut;
    • storme inn i stua
  4. ta ved stormangrep;
    ta med makt
    Eksempel
    • storme fiendens stillinger;
    • politiet stormet det okkuperte huset;
    • publikum stormet sperringene

Faste uttrykk

  • storme fram
    • raskt bevege seg fram til noe
      • jeg stormet fram og skåret
    • få rask utbredelse eller framgang
      • nye stormakter stormer fram;
      • innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
  • storme rundt
    være i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger;
    • noen trivest best når det stormer rundt dem

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra lavtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Betydning og bruk

brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder: fanden (1
Eksempel
  • hva pokker gjør vi nå?
  • du må bruke vettet, for pokker!

Faste uttrykk

  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • gi pokker i
    ikke bry seg om;
    blåse i
  • som bare pokker
    i svært høy grad
    • musikken er melodiøs som bare pokker

Nynorskordboka 118 oppslagsord

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

blåse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av blåse (2

Tyding og bruk

  1. kule fylt med luft og brukt til fløyt (3, 2) og merke på fiskegarn
  2. bøye (2, 1) av plast eller liknande
    Døme
    • båten låg fortøydd til blåsa
  3. Døme
    • høyre blåsa frå fabrikken

fløyte 5

fløyta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • domaren fløyter

sufflere

sufflera

verb

Opphav

frå fransk; av latin ‘blåse’

Tyding og bruk

  1. hjelpe skodespelarar med å hugse replikkar ved å kviskre dei
    Døme
    • under premieren måtte ho sufflere skodespelaren fleire gonger
  2. i overført tyding: kome med supplerande kommentarar eller innspel i ein samtale eller liknande
    Døme
    • rådgjevaren sufflerte ministeren mot slutten av intervjuet

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Tyding og bruk

  1. sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
    Døme
    • full storm;
    • blåse sterk storm
  2. ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
    Døme
    • ein storm av fagnad;
    • ein storm av protestar
  3. avgjerande, brått og veldig åtak
    Døme
    • ta stillingane til fienden med storm

Faste uttrykk

  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr eller stor røre utan grunn
  • ta med storm
    gjere nokon sterkt oppglødd;
    gjere sterkt inntrykk på
    • ta publikum med storm

utblåsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blåse ut eller puste ut
    Døme
    • halde pusten mellom kvar utblåsing
  2. brått og uynskt utslepp eller utstrøyming av olje eller gass;
    Døme
    • ukontrollert utblåsing av gass
  3. straum av skjellsord, kritikk og liknande;
    (brå og tankelaus) utløysing av oppdemd agg og frustrasjon
    Døme
    • trenaren hadde ei utblåsing etter tapet

såpeboble

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. boble av såpeskum, som ein kan lage ved å dyppe ein ring i såpevatn og blåse på den tynne hinna som blir danna
    Døme
    • blåse såpebobler
  2. i overført tyding: noko som går lett i stykke eller mislykkast
    Døme
    • planen sprakk som ei såpeboble;
    • prosjektet er inga såpeboble

storme

storma

verb

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
  2. vere i sterkt opprør eller konflikt med seg seg sjølv eller andre
    Døme
    • kjenslene storma i han;
    • det stormar ute i verda
  3. springe eller flytte seg fort;
    fare, renne;
    skunde
    Døme
    • storme av garde;
    • publikum storma ut på bana
  4. ta med stormåtak;
    ta med makt
    Døme
    • storme stillingane til fienden;
    • politiet storma det okkuperte huset;
    • publikum storma sperringane

Faste uttrykk

  • storme fram
    • kome seg raskt fram til noko
      • publikum storma fram til scena
    • få rask utbreiing eller framgang
      • partiet stormar fram på meiningsmålingane
  • storme rundt
    vere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
    • eg står trygt når det stormar rundt meg

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

musikkorps, musikk-korps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;