Avansert søk

212 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

blåse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av blåse (2

Betydning og bruk

  1. luftfylt kule festet i overkanten av fiskegarn for å hindre det i å synke og gjøre det lett synlig
  2. bøye (2, 1) av plast eller lignende
    Eksempel
    • båten er fortøyd til blåsa
  3. Eksempel
    • høre blåsa fra fabrikken;
    • russen blåste i blåsene sine

snøse

verb

Opphav

trolig beslektet med snuse

Betydning og bruk

  1. lukte, snuse (1)
    Eksempel
    • snøse borti alt
  2. blåse i nesen;

snyte 1

verb

Opphav

norrønt snýta, sammenheng med snute (1

Betydning og bruk

  1. rense nesa for slim ved å blåse kraftig ut
    Eksempel
    • trekke fram et lommetørkle for å snyte seg
  2. lure til seg penger eller andre goder som en ikke har rett til;
    jamfør snytt (1)
    Eksempel
    • snyte på skatten;
    • gateselgeren snøt oss skikkelig;
    • jeg følte meg snytt og bedratt;
    • Norge ble snytt for seieren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de

sno 2

verb

Betydning og bruk

blåse svakt, men kaldt og bitende
Eksempel
  • det snor fra elva

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Betydning og bruk

  1. med lav temperatur;
    Eksempel
    • kaldt vann;
    • jeg er kald på føttene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det kaldt ute;
    • det blir kaldere i vannet for hver dag som går;
    • dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Eksempel
    • ha et kaldt oppsyn;
    • gjøre noe med kald beregning
    • brukt som adverb:
      • le kaldt;
      • hun så kaldt på meg
  3. Eksempel
    • spilleren er kald foran mål

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • gå kaldt nedover ryggen på
    kulse, grøsse
    • lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • kalde farger
    blålige farger (som virker kalde)
  • med kaldt blod
    uten skrupler

sufflere

verb

Opphav

fra fransk; av latin ‘blåse’

Betydning og bruk

  1. hjelpe skuespillere med å huske replikkene ved å hviske dem
    Eksempel
    • under premieren måtte han sufflere skuespilleren flere ganger
  2. i overført betydning: komme med supplerende kommentarer eller innspill i en samtale eller lignende
    Eksempel
    • rådgiveren sufflerte landbruksministeren mot slutten av intervjuet

puffe 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skubbe, støte, dytte
    Eksempel
    • han puffet til kameraten;
    • hun puffet opp døra med albuen
  2. blåse ut damp eller røyk;
    Eksempel
    • puffe på en svær sigar

utblåsning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utblåsing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å puste eller blåse ut
    Eksempel
    • utblåsing gjennom munnen;
    • holde pusten mellom hver utblåsing
  2. brått og uønsket utslipp av olje eller gass;
    Eksempel
    • ukontrollert utblåsing av gass
  3. strøm av skjellsord, kritikk eller lignende;
    (brå og tankeløs) utløsning av oppdemmet frustrasjon og irritasjon
    Eksempel
    • treneren hadde en utblåsing etter nederlaget

hvilken vei vinden blåser

Betydning og bruk

skjønne hvordan en sak utvikler seg;
Eksempel
  • hun vil vente å se hvilken vei vinden blåser;
  • han vet hvilken vei vinden blåser;
  • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste

Nynorskordboka 119 oppslagsord

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

blåse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av blåse (2

Tyding og bruk

  1. kule fylt med luft og brukt til fløyt (3, 2) og merke på fiskegarn
  2. bøye (2, 1) av plast eller liknande
    Døme
    • båten låg fortøydd til blåsa
  3. Døme
    • høyre blåsa frå fabrikken

snøse

snøsa

verb

Opphav

truleg samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. lukte, snuse (1)
    Døme
    • snøse borti alt
  2. blåse i nasen;
    Døme
    • snøse som ein kval

snækje

snækja

verb

Opphav

samanheng med snake

Tyding og bruk

blåse kaldt;
Døme
  • vinden snækte

snyte 2

snyta

verb

Opphav

norrønt snýta; samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. reinske nasen for slim ved å blåse kraftig ut
    Døme
    • snyte seg med lommetørkleet
  2. lure til seg pengar eller gode;
    jamfør snytt (1)
    Døme
    • snyte på skatten;
    • gateseljaren snytte oss;
    • eg kjenner meg snytt;
    • Noreg vart snytt for sigeren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin

sno 2, snoe

snoa

verb

Tyding og bruk

blåse veikt, men kaldt og bitande
Døme
  • det snoar frå elva

gyse 1

gysa

verb

Opphav

norrønt gjósa, samanheng med gyse (2; gos og gust

Tyding og bruk

Døme
  • blodet gys fram;
  • vatnet gys ut;
  • lufta gys fram

tappenstrek

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Zapfenstreich, av zapfen ‘tappe’ og Streich ‘slag’, opphavleg signal til å slå tappen i øltønna og stoppe serveringa

Tyding og bruk

i militæret: kveldssignal eit kvarter før rosignal
Døme
  • blåse tappenstrek

fløyte 5

fløyta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • domaren fløyter

sufflere

sufflera

verb

Opphav

frå fransk; av latin ‘blåse’

Tyding og bruk

  1. hjelpe skodespelarar med å hugse replikkar ved å kviskre dei
    Døme
    • under premieren måtte ho sufflere skodespelaren fleire gonger
  2. i overført tyding: kome med supplerande kommentarar eller innspel i ein samtale eller liknande
    Døme
    • rådgjevaren sufflerte ministeren mot slutten av intervjuet