Bokmålsordboka
røyke 2, røke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røke | røker | røkte | har røkt | røk! |
| å røyke | røyker | røyka | har røyka | røyk! |
| røykte | har røykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| røkt + substantiv | røkt + substantiv | den/det røkte + substantiv | røkte + substantiv | røkende |
| røyka + substantiv | røyka + substantiv | den/det røyka + substantiv | røyka + substantiv | røykende |
| røykt + substantiv | røykt + substantiv | den/det røykte + substantiv | røykte + substantiv | |
Opphav
av røyke (1Betydning og bruk
dampe på pipe, sigarett eller sigar
Eksempel
- røyke hasj;
- han røykte pipe
Faste uttrykk
- røyke som en skorsteinrøyke svært mye
- røyke ut
- drive ut med røyk
- tvinge noen til å komme fram med sannheten