Nynorskordboka
sufflere
sufflera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å suffleraå sufflere | sufflerer | sufflerte | har sufflert | suffler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sufflert + substantiv | sufflert + substantiv | den/det sufflerte + substantiv | sufflerte + substantiv | sufflerande |
Opphav
gjennom fransk; frå latin ‘blåse’Tyding og bruk
kviskre replikk til ein skodespelar som er usikker i rolla si