Bokmålsordboka
sufflere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sufflere | sufflerer | sufflerte | har sufflert | suffler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sufflert + substantiv | sufflert + substantiv | den/det sufflerte + substantiv | sufflerte + substantiv | sufflerende |
Opphav
fra fransk; av latin ‘blåse’Betydning og bruk
- hjelpe skuespillere med å huske replikkene ved å hviske dem
Eksempel
- under premieren måtte han sufflere skuespilleren flere ganger
- i overført betydning: komme med supplerende kommentarer eller innspill i en samtale eller lignende
Eksempel
- rådgiveren sufflerte landbruksministeren mot slutten av intervjuet