Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
274 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), egentlig av dativ aldri, av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Betydning og bruk

  1. ikke noensinne
    Eksempel
    • aldri så galt at det ikke er godt for noe;
    • en skal aldri si aldri – en kan aldri vite;
    • jeg trodde aldri at jeg skulle bli ferdig;
    • nå eller aldri;
    • aldri mer!
    • aldri i livet!
    • sjelden eller aldri;
    • bedre sent enn aldri;
    • det er aldri for sent
  2. slett ikke, på ingen måte
    Eksempel
    • det er vel aldri presten?
    • dette går aldri vel;
    • aldri det grann
  3. om svært høy grad:
    Eksempel
    • jeg har ikke sett dem på aldri så lenge;
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for innrømmelse:
      • om de var aldri så sterke, nyttet det ikke;
      • jeg vil ikke gifte meg med ham om han er aldri så rik
Artikkelside

mote 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk mode; samme opprinnelse som modus

Betydning og bruk

rådende smak og stil (som stadig er i endring);
noe som er moderne
Eksempel
  • følge moten;
  • dette er siste mote;
  • motene skifter

Faste uttrykk

  • være/komme på mote
    være eller bli moderne
    • store hatter kom på mote igjen;
    • det er på moten å skrive selvbiografier
  • gå av mote
    bli umoderne
    • fleskepannekaker har gått av mote;
    • strikking har aldri gått av moten
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • holde ved like
    • holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje og lignende;
      hindre forfall
      • holde boligen ved like
    • sikre at noe fortsatt eksisterer;
      opprettholde
      • holde kontakten ved like;
      • de holdt tradisjonen ved like;
      • jeg prøver å holde franskkunnskapene ved like
  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
    • vi pratet om likt og ulikt
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik
Artikkelside

sett/hørt på maken!

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke undring;
Se: make
Eksempel
  • nå har jeg aldri sett på maken!
Artikkelside

fotspor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var tydelige fotspor i snøen

Faste uttrykk

  • følge/gå i noens fotspor
    følge noens eksempel;
    etterligne
    • hun har aldri fulgt i noens fotspor;
    • ikke gå i noens fotspor
Artikkelside

ikke gjøre noen/noe fortred

Betydning og bruk

være helt ufarlig;
Eksempel
  • hun gjorde aldri en sjel fortred;
  • han gjør ingen fortred
Artikkelside

følge/gå i noens fotspor

Betydning og bruk

følge noens eksempel;
etterligne;
Eksempel
  • hun har aldri fulgt i noens fotspor;
  • ikke gå i noens fotspor
Artikkelside

liv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt líf; beslektet med leve (2

Betydning og bruk

  1. det å leve;
    levende tilstand, eksistens, tilværelse
    Eksempel
    • holde liv i noe;
    • berge livet;
    • risikere liv og lemmer;
    • ta livet av noen;
    • ta sitt eget liv;
    • kjempe for livet;
    • livet gikk videre;
    • ta livet med ro;
    • det gjelder livet;
    • bøte med livet;
    • sveve mellom liv og død;
    • det er liv om å gjøre;
    • er det liv på andre planeter?
  2. livlig aktivitet;
    livskraft, energi, iver
    Eksempel
    • et yrende liv;
    • en skildring full av liv
  3. Eksempel
    • et langt liv;
    • ikke drive det til noe særlig i livet;
    • det er mitt livs sjanse;
    • bo på samme sted hele livet;
    • det er det verste jeg har hørt i hele mitt liv
  4. måte å leve på;
    livsform
    Eksempel
    • et rolig liv;
    • leve sitt eget liv;
    • et liv i luksus;
    • liv og levnet;
    • livet i gamle dager
  5. område for menneskelig aktivitet
    Eksempel
    • i det praktiske liv
  6. moro, leven
    Eksempel
    • er det noe liv i byen?
  7. noe som lever;
    levende skapning
    Eksempel
    • det var ikke et liv å se
  8. tenkt tilværelse etter døden
    Eksempel
    • i det neste liv;
    • tro på et liv etter døden
  9. kropp
    Eksempel
    • få seg en skrekk i livet;
    • har du ingen følelser i livet
  10. (nedre del av) overkropp;
    Eksempel
    • være lang i livet;
    • være smal om livet;
    • buksa er vid i livet;
    • ta noen om livet
  11. mage, buk
    Eksempel
    • få litt mat i livet
  12. Eksempel
    • barnet i mors liv
  13. (ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
    Eksempel
    • bunaden har rødt liv og svart stakk

Faste uttrykk

  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • aldri i livet
    absolutt ikke
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • gå på livet løs
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha eksistensberettigelse
  • ha ni liv
    opprinnelig om katter: være seiglivet
  • holde fra livet
    holde (noen) på avstand
  • i levende live
    • i levende tilstand
      • jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
    • i virkeligheten
      • de fikk se løver i levende live
  • i live
    levende, virksom, i funksjon
    • holde seg i live;
    • de ble funnet i live
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe
  • kjenne liv
    kjenne fosteret bevege seg
  • komme nærmere inn på livet
    bli bedre kjent med
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livlig virksomhet;
    aktivitet
    • det er liv og røre i hovedgata;
    • her er det alltid liv og røre
  • livs levende
    tydelig i live;
    lys levende
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette til livs
    spise og drikke;
    fortære
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • være fare for at noen kan dø
      • infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
    • være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
      • det står om livet for verftet
  • stå til liv
    gå (ganske) bra
  • til live
    til en aktiv og levende tilstand
    • vekke drømmen til live;
    • vulkanen har våknet til live;
    • en idé kommer til live
  • ville til livs
    • ønske eller forsøke å ta livet av
      • mange vil ulven til livs
    • få slutt på
      • han vil rasismen til livs
  • være liv laga
    være levedyktig;
    ha en framtid
    • prosjektet er liv laga
  • være ute på livet
    feste, rangle
Artikkelside

verken før eller siden

Betydning og bruk

ikke på noe tidspunkt;
aldri;
Se: før, siden
Eksempel
  • verken før eller siden har hun ledd så mye;
  • noe sånt har jeg aldri opplevd, verken før eller siden
Artikkelside

før 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrr adverb, komparativ av for (5 og føre (2; jamfør først

Betydning og bruk

  1. tidligere enn
    Eksempel
    • før påske;
    • år 50 før Kristus;
    • kom før åtte;
    • gjøre ferdig leksene før middag
  2. brukt som adverb: på et tidligere tidspunkt
    Eksempel
    • slik var det før i tiden;
    • før og nå
  3. brukt som adverb: heller (2, 1)
    Eksempel
    • jeg vil før ta ferje enn å kjøre i tunnel

Faste uttrykk

  • fra før
    fra tidligere (av), allerede
    • det finnes flere lignende tilbud fra før av;
    • vi må sammenligne uttalelsene med det vi vet fra før
  • før eller siden
    på et eller annet tidspunkt
    • før eller siden vil det skje en ulykke
  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • som før
    slik det alltid har pleid å være;
    uendret
    • fortsette som før;
    • jeg skulle ønske alt var som før
  • verken før eller siden
    ikke på noe tidspunkt;
    aldri
    • verken før eller siden har hun ledd så mye;
    • noe sånt har jeg aldri opplevd, verken før eller siden
Artikkelside

Nynorskordboka 131 oppslagsord

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), eigenleg dativ aldri av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Tyding og bruk

  1. ikkje nokosinne
    Døme
    • betre seint enn aldri;
    • sjeldan eller aldri;
    • no eller aldri;
    • aldri i livet!
  2. slett ikkje;
    på ingen måte
    Døme
    • aldri det grann;
    • dette går aldri vel!
    • det er vel aldri presten?
  3. om særs høg grad:
    Døme
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for vedgåing:
      • om dei var aldri så sterke, nytta det ikkje
Artikkelside

før 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrr adverb, komparativ av for (6; jamfør først (3

Tyding og bruk

  1. tidlegare enn;
    Døme
    • eg kom før deg;
    • kom før klokka åtte!
    • vi håpar å vere på plass i det nye huset før jul;
    • onsdag før skjærtorsdag;
    • år 50 før Kristus
  2. brukt som adverb: på eit tidlegare tidspunkt
    Døme
    • både før og no;
    • før var det slik;
    • før i tida;
    • både den dagen og dagen før
  3. brukt som adverb: heller (2, 1)
    Døme
    • eg vil før gå enn å sitje på med deg

Faste uttrykk

  • frå før
    frå tidlegare (av), allereie
    • eg kjenner henne frå før av;
    • kva kan du om emnet frå før?
  • før eller sidan
    på eit eller anna tidspunkt
    • før eller sidan måtte vi tape ein kamp
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • korkje før eller sidan
    ikkje på noko tidspunkt;
    aldri
    • korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn;
    • han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
  • som før
    slik det alltid har brukt å vere;
    uendra
    • halde fram som før;
    • ingenting er som før;
    • ynskje at alt skal bli som før
Artikkelside

korkje før eller sidan

Tyding og bruk

ikkje på noko tidspunkt;
aldri;
Sjå: før, sidan
Døme
  • korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn;
  • han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
Artikkelside

vaksen

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn; perfektum partisipp av vaxa ‘vekse’

Tyding og bruk

  1. som har nådd si fulle lekamlege (og åndelege) mogning
    Døme
    • tidleg vaksen;
    • i vaksen alder;
    • berre for vaksne;
    • aldri bli skikkeleg vaksen;
    • oppføre seg som ein vaksen
  2. som er (slik eller slik) på vokster
    Døme
    • grannvaksen;
    • krokvaksen;
    • fint vaksen
  3. som det veks (det eller det) på
    Døme
    • grasvaksen
  4. fullt ut dugande, stor
    Døme
    • ikkje vere vaksen nok til ei stilling;
    • ein vaksen kniv
  5. som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • det var vakse morosamt
Artikkelside

utrøytteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som (mest) aldri går trøytt;
svært uthaldande
Døme
  • vere utrøytteleg i arbeidet;
  • utrøytteleg iver;
  • slite utrøytteleg
Artikkelside

sareptakrukke

substantiv hokjønn

Opphav

etter forteljing i Bibelen om enkja i Sarepta, som hadde ei mjølkrukke som aldri vart tom

Tyding og bruk

forråd som aldri går tomt
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
Artikkelside

griskleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere grisk;
Døme
  • griskleiken tek aldri slutt;
  • han vart eit offer for griskleik og maktsjuke
Artikkelside

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘overstadig glede’, opphavleg ‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)

Tyding og bruk

  1. ikkje hugse;
    la gå or minnet
    Døme
    • eg har gløymt korleis eg gjer det;
    • henne gløymer eg aldri;
    • dei hadde gløymt kva dei krangla om
  2. leggje att ved eit uhell
    Døme
    • gløyme paraplyen på bussen;
    • eg gløymde att matpakka heime
  3. ikkje gjere;
    forsøme, unnlate
    Døme
    • gløyme å sløkkje lyset;
    • gløyme pliktene sine
  4. ikkje bry seg om eller ta omsyn til;
    ikkje tenkje på
    Døme
    • gløyme gammal fiendskap;
    • gløym det!
    • vi har lett for å gløyme dei eldre;
    • kjenne seg gløymd av samfunnet

Faste uttrykk

  • gløyme seg sjølv
    gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
    vere usjølvisk
  • gløyme seg
    gjere noko utan å tenkje seg om
Artikkelside

perpetuum mobile

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

latin av perpetuus ‘evig’ og mobilis ‘rørleg’

Tyding og bruk

tenkt maskin som i strid med naturlovene skal kunne gå av seg sjølv og aldri stogge når han først er sett i gang;
Artikkelside
Side 1 av 15