Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
125 treff
Bokmålsordboka
54
oppslagsord
vaskeklut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klut til å vaske med
Eksempel
skylle og vri opp vaskekluten
;
vaske seg i fjeset og under armene med en vaskeklut
;
dra over spisebordet med en vaskeklut
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vri
Betydning og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
frie
borgere
;
ha en
fri
forfatning
;
den
frie
verden
;
frie
valg
;
et av verdens frieste land
politisk selvstyrt
;
uavhengig
Eksempel
et
fritt
land
;
et fritt folk
;
den
frie
presse
vernet av loven
;
trygg for angrep
Eksempel
få
fritt
leide
ikke i fangenskap
eller
innesperret
brukt som
adverb
bli satt
fri
;
slipp fangene
fri
uten stengsel
eller
hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt
eller lignende
)
Eksempel
fritt
armslag
;
fritt farvann
;
fri bane
;
få
fritt
løp
;
i Guds
frie
natur
brukt som
adverb
kunne puste
fritt
;
gården ligger høyt og
fritt
til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige)
;
tillatt for alle
;
allmenn, åpen
Eksempel
fri
konkurranse
;
det
frie
marked
;
fri
adgang
;
fritt
fiske
;
ordet er
fritt
;
få en friere stilling
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder
eller lignende
;
selvstendig
,
fordomsfri
Eksempel
fri
rytme
;
fri oppdragelse
;
et
fritt
studium
;
fri
kjærlighet
;
fri fantasi
brukt som
adverb
fritt
oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn
;
uavhengig
,
upåvirket
Eksempel
av
fri
vilje
;
ha
fritt
valg
;
handle på
fritt
grunnlag
brukt som
adverb
stå
fritt
til å velge
;
stille noen
fritt
;
utvikle seg
fritt
uten særlig tvang, restriksjoner
eller lignende
Eksempel
leve et
fritt
liv
brukt som adverb
ha det
fritt
på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
kjenne seg
fri
som fuglen
;
være
fri
og frank
trygg, åpen og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Eksempel
føre et
fritt
språk
;
ha et
fritt
blikk på noe
;
være
fri
av seg
;
får jeg være så
fri
å …
brukt som
adverb
snakke
fritt
ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter
;
fritatt,
unntatt
Eksempel
ta seg
fri
;
be seg fri
;
ha
fri
fra jobben
;
slippe
fri
fra militæret
spart for
;
kvitt
(
2
II)
Eksempel
fri
for angst
;
være
fri
for bekymringer
;
bli
fri
forkjølelsen
ikke skyldig
eller
innblandet
;
jamfør
frikjenne
Eksempel
dømme noen
fri
som er uten
;
tom
(
2
II
, 1)
Eksempel
det er
fritt
for mus
;
veien er fri for snø
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
brukt som etterledd i
sammensetninger
: uten fare for
;
sikker, trygg
for eksempel
dirkefri
frostfri
rustfri
gratis
Eksempel
ha
fri
telefon
;
fri
rettshjelp
;
fri
kost og losji
brukt som adverb
få pakken fritt tilsendt
i fysikk
og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
fri
energi
;
frie elektroner
Faste uttrykk
det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller lignende
oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
ha ryggen fri
være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
være sikret mot fysisk angrep bakfra
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele
Artikkelside
kork
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
spansk
;
fra
latin
cortex
‘bark’
Betydning og bruk
ytre del av bark på trær
glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag, brukt til å lage blant annet
kork
(3)
,
tavle
(2)
og gulvbelegg
;
jamfør
korkbelte
og
korktavle
kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
Eksempel
sette
korken
i en flaske
;
vri om korken på flaska
som etterledd i ord som
patentkork
sjampanjekork
skrukork
opphoping som sperrer eller hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken
;
som etterledd i ord som
trafikkork
Eksempel
en kork i trafikken
;
det ble full kork ved utgangsdøra
Faste uttrykk
lukte på korken
smake alkohol
Artikkelside
vende
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
venda
;
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Eksempel
vende
høyet
;
vende seg langsomt rundt
;
vende blikket oppover
;
vende ansiktet mot noen
;
de vendte seg mot henne og smilte
;
vende på hodet
;
han vendte seg bort
ta en ny retning
;
snu
(
2
II
, 2)
Eksempel
vende kursen sørover
;
vende og gå tilbake
;
det lønner seg å
vende
i tide
peke i en viss retning
Eksempel
rommet
vender
ut mot sjøen
;
vende håndflatene oppover
;
vende våpenet mot noen
;
stolene stod vendt mot scenen
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(13)
,
komme
(
2
II
, 2)
Eksempel
nå er det vel på tide å vende hjemover?
trekkfuglene vender sørover om høsten
få til å endre seg
;
snu til det bedre
Eksempel
vende en negativ utvikling
;
vende kampen til seier
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Eksempel
vende oppmerksomheten mot noe
;
han prøvde å vende tankene mot morgendagen
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøke
eller
diskutere fra mange synsvinkler
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
;
nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
vende noe/noen ryggen
avvise noen eller noe
;
holde seg borte fra noen eller noe
;
svikte
han har vendt foreldrene ryggen
;
hun vender problemene ryggen
vende hjem
komme tilbake til en plass en regner som hjem
byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
vende inn
i matlaging: blande varsomt inn
vende om
endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning
;
snu om
(1)
båten vendte om på grunn av dårlig vær
;
mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
forandre framgangsmåte eller mening
;
snu om
(2)
forsøke å få skeptikerne til å vende om
;
partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
vende seg bort
snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
vende seg bort fra lyset
;
han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
få et mer distansert forhold til
;
trekke seg unna
i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
vende seg mot
gjøre til sin motstander eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine egne
;
jeg føler at alle vender seg mot meg
flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
bedriften vender seg mot det internasjonale markedet
;
jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
vende seg til
henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
vende seg til eksperter for råd
vende tilbake
komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
det er godt å vende tilbake til hjemlandet
;
etter studiene vendte han tilbake til hjembygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
vende tilbake til gamle synder
;
slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside
snu/vri og vende på
Betydning og bruk
undersøke
eller
diskutere fra mange synsvinkler
;
Se:
snu
,
vende
Eksempel
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
;
nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
Artikkelside
vrien
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
vri
(
2
II)
Betydning og bruk
innfløkt
,
vanskelig
Eksempel
en
vrien
oppgave
om person: vanskelig å ha med å gjøre
;
umedgjørlig
,
vrang
(5)
Eksempel
være
vrien
og vrang
Artikkelside
vrenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rengja
;
jamfør
vrang
Betydning og bruk
snu innsiden ut
;
vri slik at vrangsiden vender ut
Eksempel
vrenge
genseren
;
vrenge
lommene
;
vinden vrengte paraplyen
;
jeg
vrenger
av meg de våte klærne
brukt som
adjektiv
:
en vrengt paraply
vri eller tvinge ut av stilling eller retning
;
gjøre om
Eksempel
han
vrengte
munnen til et spydig smil
;
hun vrenger på stemmen
;
sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen
;
vrenge gitaren
brukt som
adjektiv
:
vrengte gitarriff
(under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre
;
avsløre
(1)
Eksempel
vrenge sjelen sin
;
artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe
;
fordreie
Eksempel
vri og
vrenge
på alt som blir sagt
;
vrenge på ordene
;
de vrenger på sannheten
Faste uttrykk
vrenge seg
vri seg så innsiden kommer ut
paraplyen vrengte seg
knytte seg av kvalme eller vemmelse
magen vrengte seg
Artikkelside
vred
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vreiðr
,
reiðr
;
beslektet
med
vrang
og
vri
(
2
II)
Betydning og bruk
svært
sint
;
harm
(
2
II)
Eksempel
bli mektig
vred
;
være
vred
på noen
Artikkelside
fordreie
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
dreie
Betydning og bruk
vri på, forandre, gjøre ukjennelig
Eksempel
fordreie
sannheten
;
fordreie
stemmen sin
;
du
fordreier
hvert ord jeg sier
brukt som
adjektiv
:
fordreide ansiktstrekk
Faste uttrykk
fordreie hodet på
gjøre noen forelsket i seg
;
gjøre noen innbilsk
Artikkelside
behendig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
behenˊdi
Opphav
fra
lavtysk
‘ved hånden, bekvem’
Betydning og bruk
rask og smidig
;
fingernem
Eksempel
behendige bevegelser
som vitner om smart taktikk
Eksempel
en
behendig
vri
;
de har på en behendig måte omgått forbudet
brukt som adverb:
han unngikk
behendig
alle vanskelige spørsmål
Artikkelside
Nynorskordboka
71
oppslagsord
vaskeklut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klut til å vaske med
Døme
vri opp vaskekluten
;
gå over kjøkenbenken med ein vaskeklut
;
skrubbe fjeset med ein vaskeklut
Artikkelside
bendast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bendast
Tyding og bruk
vri seg
dragast
, stridast
;
stri
(
3
III)
,
streve
trykkje mot kvarandre
Døme
fjølene bendest
gå trått og smått
Døme
det bendest for dei
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
framstille
framstilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
føre fram
Døme
framstille
ein mistenkt for retten
føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap
;
presentere
(3)
Døme
bli framstilt for nokon
gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre
;
illustrere
(1)
;
uttrykkje
;
leggje fram
;
vri til
Døme
diktaren
framstiller
livet og hendingane i bygda
;
målarstykket
framstiller
eit vinterlandskap
;
framstille
noko skjematisk
;
opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skulda
lage til, produsere, fabrikkere
Døme
framstille
plastartiklar
;
papir blir framstilt av tremasse
Artikkelside
vrien
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vri
(
2
II)
Tyding og bruk
innfløkt
,
vanskeleg
(1)
Døme
ei
vrien
sak
om person: vanskeleg å ha med å gjere
;
umedgjerleg
,
vrang
(5)
Døme
ein
vrien
gjerrigknark
Artikkelside
fordreie
fordreia
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
dreie
Tyding og bruk
gjere annleis
eller
ukjenneleg
;
vri på
Døme
fordreie røysta
;
fordreie sanninga
brukt som adjektiv:
eit fordreidd andlet
Faste uttrykk
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
Artikkelside
dreie
dreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få til å svive rundt ein akse
;
sveive
,
svinge
(2)
,
snu
(
2
II
, 1)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
dreie rattet
;
dreie på rattet
;
dreie på hovudet
ta ei ny retning
Døme
vinden dreier vestleg
runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap
;
svarve
(2)
Døme
dreie ein bolle
forme,
til dømes
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
slå
(
2
II
, 1)
Døme
dreie til ein
Faste uttrykk
dreie av
manøvrere frå vinden eller kursen
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
dreie rundt veslefingeren
ha makta over
dreie seg om
snu seg rundt
dreie seg om på hælen
handle om, gjelde
det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside
keike
keika
verb
Vis bøying
Opphav
av
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
bøye bakover eller til sida
Døme
keike hovudet
vrikke
(2)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
keike foten
terge, plage folk med motseiing
og liknande
;
krangle, trasse
Faste uttrykk
keike seg
bøye seg bakover
Artikkelside
topologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av matematikken som særleg arbeidar med eigenskapane til objekt som kan endrast,
til dømes
gjennom å vri, vende eller strekkje dei, utan at det endrar dei geometriske eigenskapane
Artikkelside
tort
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
,
av
latin
torquere
‘vri, plage’
;
jamfør
torsjon
Faste uttrykk
tort og svie
ulempe eller skade som er resultat av eit tap, ein urett eller ei krenking
få vederlag for tort og svie
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100