Nynorskordboka
illustrere
illustrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å illustreraå illustrere | illustrerer | illustrerte | har illustrert | illustrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| illustrert + substantiv | illustrert + substantiv | den/det illustrerte + substantiv | illustrerte + substantiv | illustrerande |
Opphav
av latin illustrare ‘lyse opp’Tyding og bruk
- utstyre bok eller anna tekst med bilete, teikningar eller liknande
Døme
- Kittelsen og Werenskiold har illustrert folkeeventyra våre;
- boka er rikt illustrert
- brukt som adjektiv
- illustrerte bøker
- gjere tydeleg;opplyse
Døme
- reportasjen i avisa illustrerer problemet godt
- brukt som adjektiv
- eit illustrerande døme