Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 762 oppslagsord

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Betydning og bruk

brukt i spørsmål til å føre inn et nytt moment;
og, men, hva med
Eksempel
- jeg vil, enn du?
- kan du ikke? Enn i morgen?
brukt i utrop: tenk
Eksempel
- enn at du kunne si noe slikt!
- enn å stå slik!

Artikkelside

omforme

verb

Betydning og bruk

forme om;

forandre

Eksempel

de vil omforme samfunnet;
institusjonene ble omformet for å møte tidens krav

Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (

Betydning og bruk

om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
som ikke vil gå av flekken
Eksempel
- den sta hesten nektet å dra lasset;
- dette eselet er det staeste som fins
om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
stri (2, 3), egensindig, vrang (5)
Eksempel
- han er sta og holder på sitt;
- være sta på noe

Faste uttrykk

sta som et esel
som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
mor er sta som et esel

Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis ( og vite

Betydning og bruk

sikker, utvilsom;
jamfør visst (1)
Eksempel
- være viss på noe;
- vite for visst;
- den visse død;
- sant og visst;
- det skal være sikkert og visst
bestemt, fastsatt
Eksempel
- av visse grunner;
- med visse mellomrom;
- på visse måter;
- en viss herr Ås;
- være til en viss hjelp

Faste uttrykk

en viss mann
fanden;
jamfør hinmann
de kjører som om de har en viss mann i hælene
et visst sted
- do (2, toalett (1)
  gravide må ofte på et visst sted
- helvete (1)
  hun ønsket politikerne et visst sted;
  når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
- ræv, bak (1, 1);
  underliv (1)
  den boten kan du stikke et visst sted;
  han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
i en viss fart
svært fort;
brennfort
han forsvant ut døra i en viss fart
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett;
i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
- få en snøball i hodet;
- ha vondt i hodet;
- slå noen i hodet;
- et troll med tre hoder
person, individ
Eksempel
- pålegge befolkningen skatt per hode;
- det blir 500 kroner per hode
- - hengehode
  - overhode
  - rotehode
åndsevne, forstand (1);
tanker (1
Eksempel
- ha hodet fullt av planer;
- det er bare sport som står i hodet på dem;
- ikke være helt riktig i hodet;
- fordreie hodet på noen;
- kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
Eksempel
- en fele med utskåret hode
- - brevhode
  - kålhode
  - rivehode
  - salathode

Faste uttrykk

bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
- bli ør eller beruset
  vinen gikk rett til hodet på meg
- bli overmodig
  suksessen gikk til hodet på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
- begå massehenrettelse
- nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse hode
med hodet i hendene
initiativløs;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
- ligge på for høyt nivå for målgruppen
  forelesningen gikk over hodet på studentene
- ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
  beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
- stå opp ned
- være endevendt eller i vill uorden
  hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

Artikkelside

usagt

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sagt

Eksempel

usagte ord;
ønske noe usagt;
det skal være usagt om det forholder seg slik – jeg kan eller vil ikke uttale meg om det forholder seg slik

Artikkelside

trolig, trulig

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan tro er sant;
som en kan regne med;
sannsynlig
Eksempel
- en trolig utvikling;
- det er lite trolig at det blir streik
brukt som adverb: sannsynligvis
Eksempel
- utstillingen vil trolig vare uka ut

Artikkelside

ventelig

adjektiv

Betydning og bruk

som er å vente;
rimelig
Eksempel
- det var ventelig, det
brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
Eksempel
- prisene vil ventelig stadig gå opp;
- det er ventelig for sent

Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

godt (1, bra
Eksempel
- være vel og bra;
- gjøre vel mot noen;
- vel bekomme!
- vel møtt!
- føle seg vel;
- komme vel med;
- stå vel til
nøye (1, grundig
Eksempel
- tenke seg vel om;
- se vel etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
- vente både vel og lenge;
- talen var vel lang – i lengste laget;
- 50 kg og vel så det;
- vel hundre deltakere – litt over hundre;
- lønnen var vel fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
- vel er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
- hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
- vel, så sier vi det slik;
- ja vel, som du vil;
- vel, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
Eksempel
- hva er vel bedre enn at …;
- det ser du vel!
for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
Eksempel
- de greier det vel;
- slikt kan vel skje;
- det blir vel til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
- du kommer vel i kveld?
- du er vel ikke syk?
- i utrop:
  det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

så vel som
like fullt som;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

Artikkelside

sterilisere

verb

Betydning og bruk

gjøre steril (1);
jamfør kastrere
Eksempel
- menn og kvinner som vil sterilisere seg;
- hun vil sterilisere kattene sine
gjøre fri for bakterier og virus
Eksempel
- sterilisere operasjonsinstrumenter

Artikkelside

Nynorskordboka 748 oppslagsord

møde 2

møda

verb

Opphav

norrønt mǿða; av mo (

Tyding og bruk

gjere trøytt;
ta hardt på;
røyne (2
- brukt som adjektiv:
  ein mødd kropp
bry (2, plage (2
Døme
- eg vil ikkje møde dei

Faste uttrykk

møde seg
streve hardt;
gjere sitt beste
møde ut
trøytte ut

Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
- få pengar;
- denne får du heilt gratis;
- ho fekk jobb;
- dei har fått mange barn;
- dette produktet er ikkje lenger å få;
- få melding om møtet;
- få ein idé;
- få frekner;
- få svar;
- få seg utdanning;
- få hjelp;
- få smør når ein kjernar;
- få bruk for kniv;
- få god råd;
- få tilbod om reise;
- få oppdraget;
- få i oppgåve å gjere noko;
- få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
- få feber;
- få rifter;
- få skikkeleg vondt;
- få ballen i hovudet;
- få juling;
- no har eg fått nok!
oppnå moglegheit eller tillating til;
vere forunnt
Døme
- får eg kome?
- få sjå!
- eg får ikkje for foreldra mine;
- få vere i fred;
- om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
- vi får sjå korleis det går
greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
- få problemet vekk;
- få opp døra;
- få ned maten;
- få i seg grauten;
- få ut flisa frå fingeren;
- få inn eit slag;
- få på seg jakka;
- få i stand den øydelagde bilen;
- få liv i nokon;
- få orden på rotet;
- få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
- han fekk pent vente;
- du får ta den støyten;
- no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
- vi får vel gå;
- du får helse;
- de får ha det;
- vi får vone det går bra;
- da får det heller vere

Faste uttrykk

få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …);
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?

Artikkelside

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

som lid av noko;
dårleg (1), klein (1);
motsett frisk (2, 4)
Døme
- bli alvorleg sjuk;
- leggje seg sjuk;
- liggje sjuk;
- den sjuke guten;
- sjuke dyr;
- ei sjuk plante
- brukt som substantiv:
  den sjuke er innlagd på sjukehus;
  ho tek seg av dei sjuke
forpint, besett (1)
Døme
- vere sjuk av heimlengt;
- han er sjuk etter å kome ut på fjorden
abnorm, vanvitig (2)
Døme
- eit sjukt samfunn;
- det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
Døme
- sjukt bra stemning

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
- bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
- bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
- avrette i mengd
- nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
- liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
- ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
- stå opp ned
- vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

stribukk, stridbukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er strid og hard og ikkje vil gje seg;

jamfør bukk (, 2)

Døme

du er verkeleg ein stribukk

Artikkelside

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (

Tyding og bruk

gjere ein bøyg i
Døme
- bukke jernstonga
gjere eit bukk (3
Døme
- bukke og takke;
- bukke djupt

Faste uttrykk

bukke og skrape
syne stor og underdanig vyrdnad
stå med hatten i handa og bukke og skrape
bukke under
gå til grunne;
døy
mange småsamfunn vil bukke under

Artikkelside

slå rot

Tyding og bruk

Sjå: rot

utvikle røter og byrje å vekse
Døme
- planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad;
kjenne seg heime;
til skilnad frå å vere rotlaus
Døme
- dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
Døme
- tankane slo rot

Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

del av ei plante som går ned i jorda
Døme
- bjørka har lange røter;
- frå rot til topp
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
- - gulrot
  - knipperot
  - kålrot
  - tepperot
nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
festepunkt
- - hårrot
  - tannrot
  - tungerot
i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
Døme
- planen har ikkje rot i røyndomen;
- ein kultur med djupe røter
utgangspunkt for noko;
opphav, årsak, utspring (1)
Døme
- rota til alt vondt;
- rota til problema ligg i fortida deira
i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
Døme
- rota av 16 er 4
- - kubikkrot
  - kvadratrot
i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
jamfør rotord

Faste uttrykk

ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt;
utrydde
ròtne på rot
gå i oppløysing;
forfalle
skogen ròtna på rot
slå rot
- utvikle røter og byrje å vekse
  planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
- utvikle tilhøyrsle til ein stad;
  kjenne seg heime;
  til skilnad frå å vere rotlaus
  dei slo raskt rot i den nye byen
- feste seg, få grobotn
  tankane slo rot

Artikkelside

stimulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stimulere eller bli stimulert

Døme

regjeringa vil satse på stimulering av næringslivet

Artikkelside

seie stopp

Tyding og bruk

seie frå at ein ikkje vil meir;

protestere;

Sjå: stopp

Døme

med dette får vi seie stopp

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 762 oppslagsord

enn 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

omforme

Betydning og bruk

Eksempel

sta

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

viss 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hode

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

usagt

Betydning og bruk

Eksempel

trolig, trulig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

ventelig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

vel 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sterilisere

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 748 oppslagsord

møde 2II

møda

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

få 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

sjuk

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

enn 2

viss 1

vel 3

møde 2

få 2

rot 1