Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
178 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
valplass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Betydning og bruk
slagmark
;
val
(
2
II)
Faste uttrykk
forlate valplassen
forlate et sted der det har skjedd noe ulovlig eller dramatisk
Artikkelside
valg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
val
;
av
velge
Betydning og bruk
det å
velge
(1)
;
det å foretrekke noe framfor noe annet
;
mulighet til å velge
Eksempel
de gjorde et klokt
valg
;
jeg står foran et vanskelig
valg
;
det er på tide å ta et valg
;
jeg led
valgets
kvaler
;
valget
falt på meg
;
hun sluttet etter eget
valg
;
jeg har ikke noe
valg
i denne situasjonen
som etterledd i ord som
førstevalg
materialvalg
yrkesvalg
avstemming for å peke ut personer til verv, stillinger
eller lignende
Eksempel
det blir
valg
av nytt styre
;
jeg stiller til
valg
;
vi håper å vinne
valget
;
partiet gjorde et dårlig
valg
som etterledd i ord som
kommunevalg
primærvalg
stortingsvalg
Faste uttrykk
ta imot valg
la seg velge
være på valg
være ved endt valgperiode, slik at en må vinne et nytt valg for å fortsette i vervet
mange av veteranene i organisasjonen er på valg i år
om verv eller stilling: være gjenstand for valg
styreleder er på valg hvert år
Artikkelside
waldorfsalat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
val´dårfsalat
Opphav
etter navnet på hotellet
Waldorf-Astoria Hotel
i New York
Betydning og bruk
salat som tradisjonelt består av eple, stangselleri, valnøtter og majones
Artikkelside
Nynorskordboka
175
oppslagsord
farleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fárligr
,
frå
lågtysk
;
samanheng
med
fare
(
1
I)
Tyding og bruk
som er ein fare
;
risikabel
;
skadeleg
Døme
farleg skuleveg
;
det er
farleg
å gå her
;
farlege
situasjonar
;
farlege
stoff
;
eg har da vore med farlegare ting
;
her ute ligg eit av dei farlegaste havstykka langs kysten
brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
Døme
litt
farleg
fort
;
farleg
lite
Faste uttrykk
ikkje så farleg
som ikkje gjer noko
leve farleg
utsetje seg for farar
;
ta risikofylte val
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
sigre
sigra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sigra
Tyding og bruk
vere den sterkaste eller beste i ei tevling, ein krig, eit val
eller liknande
;
vinne
(
3
III
, 1)
Døme
dei sigra på slagmarka
;
ho sigra over motstandaren
bli dominerande
;
ta overhand
Døme
rettferda sigrar til slutt
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
vanskeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skaper problem
;
ikkje
lett
(2)
;
innvikla
,
problemfylt
,
komplisert
Døme
vi står overfor eit
vanskeleg
val
;
eksamenen var vanskelegare denne gongen
;
advokaten får mange av dei vanskelegaste sakene
brukt som adverb:
diktet er vanskeleg tilgjengeleg
;
dei har det
vanskeleg
økonomisk
;
dei har
vanskeleg
for å svare for seg
som ikkje er lett å gjere til lags
eller
å ha med å gjere
;
umedgjerleg
Døme
ikkje ver så vanskeleg!
han har eit
vanskeleg
sinn
;
ho er i ein vanskeleg alder
Artikkelside
valvake
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
jamfør
vake
(
1
I)
Tyding og bruk
samkome utetter natta for å følgje oppteljinga av røyster etter eit
val
(
3
III
, 2)
Artikkelside
mandattal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal på
mandat
(3)
eller representantar i ei folkevald forsamling
Døme
partiet har dobla mandattalet frå førre val
;
fylket har fått auka mandattalet frå fire til fem
Artikkelside
urneval
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(politisk) val der ein røystar ved å leggje ein røystesetel i ei
valurne
Artikkelside
valforbund
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organisert samarbeid mellom politiske grupperingar ved eit
val
(
3
III
, 2)
;
valallianse
Artikkelside
valobservatør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uhilda person som har til oppgåve å følgje med på at alt går rett føre seg under eit
val
(
3
III
, 2)
Døme
internasjonale valobservatørar følgde valet
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100