Bokmålsordboka
valfart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en valfart | valfarten | valfarter | valfartene |
| hunkjønn | ei/en valfart | valfarta | ||
Opphav
fra tysk; førsteleddet av wallen ‘vandre’Betydning og bruk
- reise til et hellig sted;
- i overført betydning: reise til et sted eller en hendelse som tiltrekker seg mye folk;
Eksempel
- det var rene valfarten til Holmenkollen