Avansert søk

112 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

ustilt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er stilt inn rett
    Eksempel
    • en ustilt klokke
  2. som ikke er tilfredsstilt
    Eksempel
    • ustilt sult
  3. som ikke har blitt stilt (5
    Eksempel
    • ustilte spørsmål

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støte på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

still 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som stille (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var helt stilt ute
  • brukt som adverb:
    • hun har problem med å sitte still;
    • de farer stilt fram

tema

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk thema ‘noe som er stilt opp’

Betydning og bruk

  1. noe en snakker om;
    emne for framstilling eller diskusjon
    Eksempel
    • et tilbakevendende tema;
    • tema for kveldens debatt er alkoholpolitikk
  2. melodi som et musikkstykke er bygd over
    Eksempel
    • variasjoner over et tema
  3. emne, idé som kan leses ut av en bok, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • et sentralt tema i forfatterskapet er fordommer og hykleri i samfunnet

innskutt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om våpen: som er prøvd ut og stilt inn
    Eksempel
    • en innskutt rifle
  2. som er føyd eller satt inn i noe
    Eksempel
    • en innskutt setning;
    • få renter på det innskutte beløpet i banken

situert

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin situare ‘legge, stille’; av foreldet situere

Betydning og bruk

som er slik eller slik stilt, særlig økonomisk
Eksempel
  • være godt situert

utlagt

adjektiv

Betydning og bruk

som er stilt fram eller lagt ut;
jamfør utlegge

Faste uttrykk

  • utlagt tarm
    forbindelse fra nedre del av tynntarmen til en kunstig tarmåpning i bukveggen, som fører tarminnholdet til en pose på magen

melde pass

Betydning og bruk

Se: pass
  1. i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
  2. Eksempel
    • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass

komme/være på knærne

Betydning og bruk

bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk;
Se: kne
Eksempel
  • hun kom på knærne og ønsket hjelp;
  • bransjen er helt på knærne

Nynorskordboka 68 oppslagsord

underklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. samfunnsklasse som er dårlegast stilt sosialt og økonomisk;
    til skilnad frå overklasse
    Døme
    • ei økonomisk underklasse
  2. i biologi: gruppe av nærskylde ordenar under nivået klasse (1, 2)

rådvelde

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør velde (2

Tyding og bruk

rett til å disponere;
Døme
  • dei har rådvelde over store eigedomar;
  • dei har stilt ein stor sum til rådvelde;
  • eg står til rådvelde dersom du har bruk for meg

ustilt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stilt inn rett
    Døme
    • ustilte strenger
  2. Døme
    • ustilt hunger
  3. som ikkje har vorte stilt (5
    Døme
    • ustilte spørsmål

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge;
    • mange hadde rekt opp handa allereie før spørsmålet vart stilt
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren

-stat

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -statos ‘(opp)stilt’

Tyding og bruk

apparat som held det førsteleddet nemner, i ei viss uforanderleg stode;
i ord som fotostat og termostat

karré, karre 1

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊ

Opphav

frå fransk, av latin quadratum; jamfør kvadrat

Tyding og bruk

  1. firkantformasjon av bygningar
  2. kjøtstykke som består av ei kotelettrad med bein
  3. formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot kvarandre
  4. stridsformasjon med front til fire sider

i særklasse

Tyding og bruk

  1. av særleg høg kvalitet;
    Døme
    • Noreg var i særklasse i meisterskapen
  2. i høg grad
    Døme
    • ho var i særklasse best av jentene;
    • kommunen er i særklasse dårlegast stilt med lærarkrefter

særklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å ha svært gode evner, eigenskapar eller kvalitetar innanfor eit felt eller område
Døme
  • fotballspelaren viste særklasse

Faste uttrykk

  • i særklasse
    1. av særleg høg kvalitet;
      førsteklasses
      • Noreg var i særklasse i meisterskapen
    2. i høg grad
      • ho var i særklasse best av jentene;
      • kommunen er i særklasse dårlegast stilt med lærarkrefter

stå stilt for nokon

Tyding og bruk

ikkje greie å tenkje;
ikkje greie å kome på noko;
Sjå: still
Døme
  • no står det heilt stilt for meg