Bokmålsordboka
utlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utlegge | utlegger | utla | har utlagt | utlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utlagt + substantiv | utlagt + substantiv | den/det utlagte + substantiv | utlagte + substantiv | utleggende |
Betydning og bruk
- særlig i perfektum partisipp: plassere, stille fram, legge ut
Eksempel
- selvskudd utlagt;
- manntallslistene var utlagt i lokalet;
- utlegge (eller legge ut) plassen til friluftsareal
Eksempel
- utlegge en som barnefar
- jur. ta utlegg (2) i