Bokmålsordboka
pass 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pass | passen | passpasser | passene |
Opphav
fra fransk; av passe (3Faste uttrykk
- melde pass
- i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
- gi opp;
kapitulere (2)- stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass