Bokmålsordboka
situert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| situert | situert | situerte | situerte |
Opphav
fra middelalderlatin situare ‘legge, stille’; av foreldet situereBetydning og bruk
som er slik eller slik stilt, særlig økonomisk
Eksempel
- være dårlig, godt situert;
- velsituert