Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

seistim

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stim (2 av sei
Eksempel
  • de fikk en hel seistim i nota

notabene 2

adverb

Opphav

av latin nota ‘merk’ og bene ‘vel’

Betydning og bruk

vel å merke, legg godt merke til;
forkortet NB
Eksempel
  • du greier nok eksamenen, notabene hvis du forbereder deg

regning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av regne (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være flink i regning;
    • de lærte regning og skriving
  2. spesifisert og summert oversikt over godtgjørelse for leverte varer og tjenester;
    Eksempel
    • betale regningen;
    • be om regningen
  3. Eksempel
    • gjøre regning med

Faste uttrykk

  • for egen regning
    1. som en selv betaler
      • jeg kjøpte bilen for egen regning
    2. som en selv får ta ansvaret for
      • nå snakker jeg for egen regning;
      • den uttalelsen får stå for hans egen regning
  • for noens regning
    i noens navn slik at vedkommende er ansvarlig for betalingen
    • pc-en ble kjøpt for arbeidsgiverens regning
  • gjøre regning med
    regne med;
    gå ut fra;
    anta
    • vi kan ikke gjøre regning med at vi får tilskudd neste år
  • holde regning med
    følge nøye med i
  • skrive regning med gaffel
    ta grovt betalt
    • dette firmaet skriver regninger med gaffel
  • strek i regningen
    noe som går på tvers av planene;
    skuffelse
    • det var en strek i regningen at de ikke fikk lån

notere

verb

Opphav

fra latin , av nota; jamfør note (1

Betydning og bruk

  1. opptegne, skrive ned
    Eksempel
    • han noterte alle opplysningene i en notisbok
  2. Eksempel
    • det ble notert tre nye verdensrekorder;
    • bli notert av politiet
  3. føre opp som gjeldspost i et regnskap;
    Eksempel
    • skal varene noteres?
  4. på en børs: fastsette prisen på verdipapirer, valuta eller varer
    Eksempel
    • dollar ble notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg
    merke seg, huske
    • det skal jeg nok notere meg
  • notere seg bak øret
    merke seg

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (4), rykke (3)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på

paragon

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘mønster, sammenligning’; opphavlig fra gresk

Betydning og bruk

nota der to eksemplarer har samme nummer, den ene blir brukt som kundekvittering og den andre til kassakontroll

notar

substantiv hankjønn

Uttale

notaˊr

Betydning og bruk

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, fra latin; beslektet med nota

Betydning og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning for eksempel nederst på en bokside eller bak i boka
    Eksempel
    • teksten er forsynt med noter
  2. meddelelse fra en regjering til en annen
    Eksempel
    • det er utvekslet flere noter om saken
  3. Eksempel
    • 100 pund i gull og noter

landslott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: avgift som en notfisker skulle betale til grunneieren av det landstykket der nota ble dratt i land

Nynorskordboka 15 oppslagsord

steine

steina

verb

Tyding og bruk

  1. kaste stein på, særleg for å straffe, jage eller drepe;
    jamfør steining
    Døme
    • bli steina til døde
    • brukt som adjektiv:
      • ei steina kvinne
  2. setje søkkjestein
    Døme
    • steine nota

not 1, nót

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nót; samanheng med nett (1

Tyding og bruk

stort garn (2) til å stengje fisken inne med
Døme
  • dei set nota i utkanten av sildestimen

seistim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stim (2 av sei
Døme
  • dei fekk ein heil seistim i nota

notabene 2

adverb

Opphav

av latin nota ‘merk’ og bene ‘vel’

Tyding og bruk

vel å merke, legg godt merke til;
forkorta NB
Døme
  • ripsbær kan ein koke gelé av, notabene før dei er fullmogne

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Døme
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes;
    • dra nota etter strengen
  2. i overført tyding: kjensle, stemning
    Døme
    • spele på dei nasjonale strengene;
    • røre ved dei såre strengene
  3. tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
  4. fin sprut;
    stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng
  5. rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
    Døme
    • transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Døme
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Faste uttrykk

  • for eiga rekning
    1. som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    2. som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga

notere

notera

verb

Opphav

frå latin , av nota; jamfør note (1

Tyding og bruk

  1. skrive opp
    Døme
    • notere opplysningar i ei notisbok
  2. Døme
    • bli notert av politiet;
    • det vart notert tre nye verdsrekordar
  3. føre opp som gjeldspost i ein rekneskap;
    Døme
    • leverandøren har notert varene
  4. særleg på ein børs: gje opp eller fastsetje prisen på verdipapir, valuta eller varer
    Døme
    • dollaren vart notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg
    merke seg, hugse
    • det skal eg notere meg
  • notere seg bak øyret
    merke seg

paragon

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘mønster, samanlikning’; opphavleg frå gresk

Tyding og bruk

nota der to eksemplar har same nummer, det eine nytta som kundekvittering, det andre til kassakontroll

notar

substantiv hankjønn

Uttale

notaˊr

Tyding og bruk

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, frå latin; same opphav som nota

Tyding og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning til dømes nedst på ei bokside eller bak i boka
    Døme
    • faguttrykk blir forklarte i notane
  2. melding frå ei regjering til ei anna
    Døme
    • det er utveksla fleire notar om saka
  3. Døme
    • 100 pund i gull og notar