Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
seistim
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stim
(
2
II)
av sei
Eksempel
de fikk en hel seistim i nota
Artikkelside
notabene
2
II
adverb
Opphav
av
latin
nota
‘merk’ og
bene
‘vel’
Betydning og bruk
vel å merke, legg godt merke til
;
forkortet
NB
Eksempel
du greier nok eksamenen,
notabene
hvis du forbereder deg
Artikkelside
regning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
regne
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
regne
(
2
II)
Eksempel
være flink i
regning
;
de lærte regning og skriving
som etterledd i ord som
brøkregning
hoderegning
utregning
spesifisert og summert oversikt over godtgjørelse for leverte varer og tjenester
;
faktura
,
nota
;
oppgjør
(1)
Eksempel
betale
regningen
;
be om regningen
som etterledd i ord som
ekstraregning
hotellregning
telefonregning
beregning
,
formodning
Eksempel
gjøre
regning
med
Faste uttrykk
for egen regning
som en selv betaler
jeg kjøpte bilen for egen regning
som en selv får ta ansvaret for
nå snakker jeg for egen regning
;
den uttalelsen får stå for hans egen regning
for noens regning
i noens navn slik at vedkommende er ansvarlig for betalingen
pc-en ble kjøpt for arbeidsgiverens regning
gjøre regning med
regne med
;
gå ut fra
;
anta
vi kan ikke gjøre regning med at vi får tilskudd neste år
holde regning med
følge nøye med i
skrive regning med gaffel
ta grovt betalt
dette firmaet skriver regninger med gaffel
strek i regningen
noe som går på tvers av planene
;
skuffelse
det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
Artikkelside
notere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
nota
;
jamfør
note
(
1
I)
Betydning og bruk
opptegne, skrive ned
Eksempel
han noterte alle opplysningene i en notisbok
merke
(
2
II
, 1)
,
registrere
(1)
Eksempel
det ble notert tre nye verdensrekorder
;
bli notert av politiet
føre opp som gjeldspost i et regnskap
;
debitere
Eksempel
skal varene
noteres
?
på en børs: fastsette prisen på verdipapirer, valuta
eller
varer
Eksempel
dollar ble notert i 7,20
Faste uttrykk
notere seg
merke seg, huske
det skal jeg nok
notere
meg
notere seg bak øret
merke seg
Artikkelside
dra
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draga
Betydning og bruk
trekke
(1)
eller føre fra et sted til et annet,
slite
(4)
,
rykke
(3)
Eksempel
hal i og
dra
!
dra
fisk
;
dra
opp fisk
;
dra
nota
;
dra
gardinene til side
hale, slepe (noe tungt)
;
dragse
Eksempel
dra
på en tung koffert
ta fram våpen (av hylster og true med det)
Eksempel
dra
sverdet
risse
(1)
,
markere
Eksempel
dra
opp retningslinjer
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
dra
på skuldrene
;
dra
på smilebåndet
i overført betydning
: virke tillokkende
Eksempel
byen
drar
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
dra
på det ene beinet
i
idrett
: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
ligge foran og
dra
gi drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Eksempel
dra slipesteinen
;
motoren drar saga
samle, vinne
Eksempel
dra
lærdom av noe
;
dra
nytte av noe
i overført betydning
: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
dra
noe i tvil
;
det ene
drar
det andre med seg
;
dra
kjensel på noen
suge, trekke til seg
Eksempel
dra pusten
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Eksempel
dra
sin vei
;
hun har
dratt
til utlandet
;
dra
på tur
;
dra
til fjells
;
dra
til sjøs
;
dra
til byen
;
dra
i krigen
;
dra
deg unna!
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
uværet dro forbi
Faste uttrykk
dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
dra innpå
minske et forsprang
dra
innpå konkurrentene
dra lasset
bære byrdene
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
dra til
stramme
dra tauet til
;
dra reima til
slå til noen
dra ut
vare lenge
hale ut
dra veksel på
ha fordel av
;
tjene på
vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside
paragon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
‘mønster, sammenligning’
;
opphavlig
fra
gresk
Betydning og bruk
nota
der to eksemplarer har samme nummer, den ene blir brukt som kundekvittering og den andre til kassakontroll
Artikkelside
notar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
notaˊr
Betydning og bruk
notarius publicus
Artikkelside
note
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nóti
,
fra
latin
;
beslektet med
nota
Betydning og bruk
merknad, forklaring eller opplysning
for eksempel
nederst på en bokside eller bak i boka
Eksempel
teksten er forsynt med
noter
som etterledd i ord som
fotnote
meddelelse fra en regjering til en annen
Eksempel
det er utvekslet flere
noter
om saken
som etterledd i ord som
protestnote
pengeseddel
Eksempel
100 pund i gull og
noter
Artikkelside
landslott
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: avgift som en notfisker skulle betale til grunneieren av det landstykket der nota ble dratt i land
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
steine
steina
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kaste stein på, særleg for å straffe, jage
eller
drepe
;
jamfør
steining
Døme
bli steina til døde
brukt som
adjektiv
:
ei steina kvinne
setje
søkkjestein
på
Døme
steine nota
Artikkelside
not
1
I
,
nót
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nót
;
samanheng med
nett
(
1
I)
Tyding og bruk
stort
garn
(2)
til å stengje fisken inne med
Døme
dei set nota i utkanten av sildestimen
som etterledd i ord som
kastenot
kilenot
landnot
ringnot
sildenot
snurpenot
Artikkelside
seistim
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stim
(
2
II)
av sei
Døme
dei fekk ein heil seistim i nota
Artikkelside
notabene
2
II
adverb
Opphav
av
latin
nota
‘merk’ og
bene
‘vel’
Tyding og bruk
vel å merke, legg godt merke til
;
forkorta
NB
Døme
ripsbær kan ein koke gelé av, notabene før dei er fullmogne
Artikkelside
streng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strengr
Tyding og bruk
(utspent) snor, reip eller tråd
Døme
strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor
;
ha strengen på ei hes
;
dra nota etter strengen
som etterledd i ord som
bogestreng
gitarstreng
hesjestreng
løypestreng
i
overført tyding
: kjensle, stemning
Døme
spele på dei nasjonale strengene
;
røre ved dei såre strengene
tråd-
eller
snorliknande del av noko, i kropp eller plante
som etterledd i ord som
navlestreng
ryggstreng
sædstreng
fin sprut
;
stråle av væske
Døme
ein streng av mjølk frå spenen
;
etter tørken var fossen berre ein tynn streng
rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
Døme
transkripsjonen er ein streng av fonem
Faste uttrykk
spele på mange strenger
vere allsidig
Artikkelside
rekning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reikning
;
av
rekne
Tyding og bruk
det å
rekne
Døme
vere flink i rekning
;
dei lærte rekning og skriving
som etterledd i ord som
hovudrekning
opprekning
prosentrekning
spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester
;
faktura
,
nota
;
oppgjer
(1)
Døme
betale rekninga
;
be om rekninga
som etterledd i ord som
ekstrarekning
hotellrekning
straumrekning
kalkulering
,
overslag
(1)
Faste uttrykk
for eiga rekning
som ein sjølv betaler
eg kjøpte bilen for eiga rekning
som ein sjølv får ta ansvaret for
no snakkar eg for eiga rekning
;
det innlegget får stå for hennar eiga rekning
for nokon si rekning
i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
gjere rekning med
rekne med
;
gå ut frå
vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
halde rekning med
følgje nøye med i
skrive rekning med gaffel
ta grovt betalt
advokaten har skrive rekning med gaffel
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane
;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
Artikkelside
notere
notera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
nota
;
jamfør
note
(
1
I)
Tyding og bruk
skrive opp
Døme
notere opplysningar i ei notisbok
merke
(
2
II
, 1)
,
registrere
(1)
Døme
bli notert av politiet
;
det vart notert tre nye verdsrekordar
føre opp som gjeldspost i ein rekneskap
;
debitere
Døme
leverandøren har notert varene
særleg
på ein børs: gje opp
eller
fastsetje prisen på verdipapir, valuta
eller
varer
Døme
dollaren vart notert i 7,20
Faste uttrykk
notere seg
merke seg, hugse
det skal eg notere meg
notere seg bak øyret
merke seg
Artikkelside
paragon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘mønster, samanlikning’
;
opphavleg
frå
gresk
Tyding og bruk
nota
der to eksemplar har same nummer, det eine nytta som kundekvittering, det andre til kassakontroll
Artikkelside
notar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
notaˊr
Tyding og bruk
notarius publicus
Artikkelside
note
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nóti
,
frå
latin
;
same opphav som
nota
Tyding og bruk
merknad, forklaring eller opplysning
til dømes
nedst på ei bokside
eller
bak i boka
Døme
faguttrykk blir forklarte i notane
som etterledd i
fotnote
melding frå ei regjering til ei anna
Døme
det er utveksla fleire notar om saka
som etterledd i
protestnote
pengesetel
Døme
100 pund i gull og notar
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100