Bokmålsordboka
stim 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stim | stimen | stimer | stimene |
Opphav
norrønt stím ‘ståk, bry’Betydning og bruk
stor klynge, flokk
Eksempel
- det var så fullt med folk at vi gikk i stim;
- fiskestim, sildestim