Artikkelside

Nynorskordboka

debitere

debitera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å debiteraå debiteredebitererdebitertehar debitertdebiter!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
debitert + substantivdebitert + substantivden/det debiterte + substantivdebiterte + substantivdebiterande

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Tyding og bruk

føre opp (ein sum) på debetsida;
føre opp som skuldnar;
til skilnad frå kreditere
Døme
  • utgiftene blir debiterte på kontoen