Nynorskordboka
oppgjer
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit oppgjer | oppgjeret | oppgjer | oppgjera |
Tyding og bruk
- det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);utbetaling av løn eller godtgjersle
Døme
- be om oppgjer
- avslutta rekneskap
Døme
- leggje fram eit revidert oppgjer
- det å gjere opp ein strid;konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
Døme
- oppgjeret med landssvikarane;
- halde oppgjer med nokon;
- dei hadde eit oppgjer
- det å forhandle om løn
Døme
- oppgjeret i privat sektor