Bokmålsordboka
paragon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en paragon | paragonen | paragoner | paragonene |
Opphav
fra italiensk ‘mønster, sammenligning’; opphavlig fra greskBetydning og bruk
nota der to eksemplarer har samme nummer, den ene blir brukt som kundekvittering og den andre til kassakontroll