Artikkelside

Bokmålsordboka

debitere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å debiteredebitererdebitertehar debitertdebiter!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
debitert + substantivdebitert + substantivden/det debiterte + substantivdebiterte + substantivdebiterende

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Betydning og bruk

føre inn på debetsiden av en konto;
til forskjell fra kreditere
Eksempel
  • beløpet er debitert på kontoen