Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
85 treff
Bokmålsordboka
33
oppslagsord
gøy
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Uttale
gøi
Opphav
av
engelsk
guy
‘gjøre narr av’
;
av
nederlandsk
guich
‘grimase’
Betydning og bruk
moro
(
1
I)
,
leven
,
skjemt
(
1
I)
Eksempel
gjøre noe på
gøy
;
gjøre noe for
gøy
;
gøy
på landet
Artikkelside
styre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stýra
Betydning og bruk
bestemme retningen til noe eller noen
;
føre
(
4
IV
, 4)
,
lede
(
2
II
, 2)
;
dirigere
(1)
Eksempel
han styrte bilen utenom hullene i veien
;
de styrer skipet
;
styre
sine skritt
brukt som adjektiv:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
i overført betydning
: lede en utvikling i en viss retning
Eksempel
styre
unna vanskelighetene
;
de
styrte
samfunnsutviklingen
stå i spissen for
;
lede
(
2
II
, 3)
,
herske
(1)
,
regjere
(1)
Eksempel
styre
land og rike
;
styre
firmaet med fast hånd
;
styre huset for noen
ha under kontroll
;
stagge, beherske
Eksempel
nå får du prøve å
styre
deg!
styre
sinnet sitt
holde en viss retning
;
stevne
(
2
II
, 1)
Eksempel
båten
styrer
utover
holde leven
;
bråke
(
2
II
, 1)
, larme
Eksempel
styre og ståke
i grammatikk
: kreve en viss form av et tilknyttet ord
;
følges av
Eksempel
preposisjoner styrer kasus i enkelte språk
Faste uttrykk
kunne styre sin begeistring
like i svært liten grad
;
mislike
jeg kan
styre
min begeistring for forslaget
;
noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
styre med
stelle
eller
ordne med
styre på
jobbe intenst
hun har styrt på i hele dag
Artikkelside
uro
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fravær av
ro
(
2
II
, 1)
;
bevegelse
(1)
,
liv
(2)
,
fart
(2)
Eksempel
være i
uro
;
vinden skapte uro på havet
fravær av ro og stillhet
;
bråk
(
2
II
, 1)
,
larm
,
leven
(1)
Eksempel
lage
uro
i klassen
;
bli holdt våken av uroen fra gaten
følelse av utilfredshet eller bekymring
;
rastløshet
,
bekymring
,
engstelse
,
nervøsitet
,
misnøye
Eksempel
føle en stor uro
;
følge utviklingen med stigende uro
;
tanken fylte henne med uro
;
kjenne en viss uro over framtiden
(politisk) spent situasjon eller forhold
;
spenning
(
1
I
, 5)
,
opprør
(1)
,
konflikt
(1)
Eksempel
en tid full av politisk
uro
;
indre
uro
i landet
;
landet preges av sosial uro
mild
verk
(
1
I
, 1)
Eksempel
kjenne
uro
i leggmusklene etter løpet
balansehjul
i urverk
opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside
urokråke
,
uroskråke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som skaper mye leven, oppstyr eller trøbbel
Eksempel
hun er en skøyer og en urokråke
Artikkelside
syndig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som begår eller fører til
synd
;
som har syndet
;
full av synd
Eksempel
et
syndig
menneske
;
denne
syndige
verden
forferdelig
,
skrekkelig
(1)
;
umåtelig
Eksempel
holde et
syndig
leven
brukt som adverb: veldig
Eksempel
en syndig god kake
Faste uttrykk
i sitt syndige liv
i hele sitt liv
jeg har aldri i mitt
syndige
liv opplevd noe sånt
Artikkelside
romstere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘arrestere, beslaglegge’
Betydning og bruk
skape uorden
;
rote
(
2
II
, 2)
Eksempel
tyvene hadde romstert forferdelig
holde leven, fare hardt fram
;
bråke
(
2
II
, 1)
,
husere
Eksempel
ungene romsterte ute i stua
Artikkelside
stim
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stim
(
2
II)
Betydning og bruk
uro
(2)
,
ståk
(1)
;
leven
(1)
Eksempel
ståk og
stim
Artikkelside
sprell
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sprelle
Betydning og bruk
sprellende bevegelse
Eksempel
fisken gjorde et veldig
sprell
og forsvant
løssluppen handling
;
påfunn
Eksempel
med så lav lønn kan en ikke tillate seg mange
sprell
Faste uttrykk
gjøre/lage sprell
få i stand leven
;
vekke oppstuss
komikeren lagde sprell med forestillingen
;
hun liker å gjøre sprell
Artikkelside
gjøre/lage sprell
Betydning og bruk
få i stand leven
;
vekke oppstuss
;
Se:
sprell
Eksempel
komikeren lagde sprell med forestillingen
;
hun liker å gjøre sprell
Artikkelside
tøyse
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
holde leven
;
fjase, tulle, spøke
Eksempel
tøyse
og tulle med ungene
gjøre eller si noe dumt
Eksempel
dere må følge forskriftene og ikke tøyse
;
du tøyser vel bare?
Faste uttrykk
tøyse bort
sløse vekk
de tøyset bort pengene
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
tur
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ture
(
2
II)
Tyding og bruk
leik, leven, lystig liv, ståk
Artikkelside
styre
2
II
styra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýra
Tyding og bruk
bestemme retninga til noko eller nokon
;
føre
(
4
IV
, 4)
,
leie
(
3
III
, 2)
;
dirigere
(1)
Døme
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre eit skip
;
styre stega sine
brukt som adjektiv:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
i
overført tyding
: leie ei utvikling i ei viss retning
Døme
styre samfunnsutviklinga
;
styre unna vanskane
stå i spissen for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
herske
(1)
,
rå
(
6
VI
, 1)
Døme
styre rike og land
;
styre huset for nokon
;
styre verksemda med fast hand
ha under kontroll
;
stagge, tøyme
Døme
no må du prøve å styre deg
;
styre sinnet sitt
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten styrte utover
halde leven, vere uroleg
;
ståke
(1)
;
leike
(
2
II
, 1)
Døme
styre og ståke
;
ungane styrte seg på låven
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt
Faste uttrykk
kunne styre begeistringa si
ikkje like
;
mislike
eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget
;
enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
styre med
ordne
eller
stelle med
styre på
jobbe intenst
styre på med pakking og flytting
Artikkelside
urokråke
,
uroskråke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som skaper mykje leven, oppstyr eller trøbbel
Døme
ei politisk urokråke
Artikkelside
uro
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fråvære av
ro
(
2
II
, 1)
;
rørsle
(1)
,
fart
(2)
Døme
vere i uro
;
med vinden kjem uro på havet
skipling av ro og stille
;
forstyrring
,
bråk
(
2
II
, 1)
,
leven
(1)
Døme
det er uro i klassa
;
høyre uroa frå gata
kjensle av misnøye eller angst
;
otte
(
2
II
, 1)
,
ank
(2)
,
nervøsitet
Døme
ha uro i sjela
;
kjenne ei stor uro over framtida
;
hendinga vekte ei uro i henne
;
tanken fylte han med uro
(politisk) spent situasjon eller tilhøve
;
gjæring
(2)
,
røre
(
1
I
, 3)
,
opprør
(1)
,
konflikt
(1)
Døme
politisk uro
;
uroa i massane auka
;
landet er prega av sosial uro
murring i kropp
eller
lemer
;
mild verk
Døme
ha ei uro i nakken
balansehjul
i urverk
opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside
syndig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
syndugr
Tyding og bruk
som gjer eller fører til
synd
;
som har synda
;
full av synd
Døme
eit syndig menneske
;
denne syndige verda
forferdeleg
;
umåteleg
Døme
halde eit syndig leven
brukt som adverb: veldig
Døme
ei syndig god kake
Faste uttrykk
i sitt syndige liv
i heile sitt liv
eg har aldri i mitt syndige liv sett noko så gale
Artikkelside
romstere
romstera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘arrestere, beslagleggje’
Tyding og bruk
skape uorden
;
rote
(
2
II
, 2)
Døme
tjuvane hadde romstert forferdeleg
halde leven, fare hardt fram
;
bråke
(
2
II
, 1)
,
husere
Døme
ungane romsterte ute i stova
Artikkelside
stim
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stim
(
2
II)
Tyding og bruk
uro
(2)
,
ståk
(1)
;
leven
(1)
Døme
ståk og stim
Artikkelside
tummel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
travel verksemd
Døme
tummelen i storbyen
røre, ståk, oppstyr, leven
Døme
dans og tummel
Artikkelside
ståke
ståka
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
lågtysk
stoken
‘stikke, støyte’
Tyding og bruk
halde leven
;
bråke
(
2
II
, 1)
,
larme
,
støye
Døme
ungane ståka utanfor
ha det travelt
;
streve
(1)
Døme
ha mykje å ståke med
Artikkelside
sirkus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘krins, sirkel’
Tyding og bruk
rund bygning
eller
telt der akrobatar, dressørar og opptamde dyr, klovnar
osv.
syner kunstane sine
framsyning i
sirkus
(1)
Døme
gå på sirkus
omreisande selskap av personar og dyr som opptrer på
sirkus
(1)
avlang veddeløpsbane i det gamle Roma
leven, oppstyr, vilt ståk
Døme
det var eit sirkus utan like
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100