Nynorskordboka
romstere
romstera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å romsteraå romstere | romsterer | romsterte | har romstert | romster! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| romstert + substantiv | romstert + substantiv | den/det romsterte + substantiv | romsterte + substantiv | romsterande | 
Opphav
frå lågtysk eigenleg ‘arrestere, beslagleggje’Tyding og bruk
- rote, skape uordenDøme- tjuvane hadde romstert forferdeleg
 
- bråke, halde levenDøme- ungane romsterte ute i stova