Nynorskordboka
støye
støya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å støyaå støye | støyar | støya | har støya | støy!støya!støye! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| støya + substantiv | støya + substantiv | den/det støya + substantiv | støya + substantiv | støyande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- ungane lo og støya;
- motoren støyar heilt forferdeleg
- brukt som adjektiv:
- støyande lått;
- musikken var skrekkeleg støyande