Bokmålsordboka
urokråke, uroskråke
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en urokråke | urokråken | urokråker | urokråkene |
| en uroskråke | uroskråken | uroskråker | uroskråkene | |
| hunkjønn | ei/en urokråke | urokråka | urokråker | urokråkene |
| ei/en uroskråke | uroskråka | uroskråker | uroskråkene | |
Betydning og bruk
person som skaper mye leven, oppstyr eller trøbbel
Eksempel
- hun er en skøyer og en urokråke