Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
276 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

Kr

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet krypton
Artikkelside

teutoner

substantiv hankjønn

Opphav

av latin teutoni, teutones; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’

Betydning og bruk

fram til ca. 100 f.Kr.: person som tilhørte en germansk stamme som opprinnelig kom fra Jylland
Eksempel
  • teutonerne sloss mot romerne
Artikkelside

tegne

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Betydning og bruk

  1. lage bilde av eller gjengi ved hjelp av streker
    Eksempel
    • lære å tegne;
    • tegne etter naturen;
    • han tegner en blomst
  2. framstille skisse, plan eller lignende med streker
    Eksempel
    • tegne et hus;
    • tegne nye møbelmodeller
  3. skrive, notere
    Eksempel
    • tegne ned noen ord
  4. gi en forpliktende underskrift på brev, kontrakter eller lignende
    Eksempel
    • tegne nye medlemmer;
    • tegne seg på talerlista
  5. sikre seg, få del i, bli eier av
    Eksempel
    • tegne forsikring;
    • hun tegnet seg for 1000 kr på gavelista
  6. vise tegn til;
    peke i retning av
    Eksempel
    • begynnelsen tegnet bra
  7. skildre i ord
    Eksempel
    • tegne et dystert bilde av framtiden

Faste uttrykk

  • tegne seg
    • framtre i omriss
      • skyggen tegnet seg av mot veggen
    • vise seg;
      komme fram
      • det tegner seg nye perspektiver
  • tegne seg for
    kjøpe aksjer for (et visst beløp)
  • tegne til
    gi håp om;
    se ut til å ville bli
    • det tegner til å bli en stille helg
Artikkelside

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, av latin nitidus ‘skinnende’; samme opprinnelse som netto (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et nett lite hus;
    • en nett liten jente
  2. liten og velproporsjonert
    Eksempel
    • en nett figur
  3. Eksempel
    • ha et nett vesen
  4. temmelig stor;
    ikke ubetydelig
    Eksempel
    • en nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Eksempel
    • være nett på det
Artikkelside

subsidiær

adjektiv

Opphav

fra latin ‘hjelpe-, reserve-'

Betydning og bruk

som kommer i stedet for;
Eksempel
  • få 50 000 kr i bot, subsidiært fem dagers fengsel
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    • fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    • gi ly
      • skogen tar av for vinden
    • spakne
      • vinden tar av
    • gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    • begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    • legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    • lette fra bakken
      • flyet tok av
    • vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    • forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    • ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    • føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    • gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    • gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    • ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    • ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    • komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    • kle på seg
    • si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    • gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    • ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    • komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    • bli bedre;
      rette seg
    • bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytterste
    • arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    • velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    • skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

spartakiade

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Spartacus, lederen for slaveoppstanden i Italia 73–71 f.Kr.; nylaging etter olympiade

Betydning og bruk

om eldre forhold: internasjonalt idrettsstevne arrangert av venstreradikale ungdomsorganisasjoner
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opprinnelig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. på undersiden av;
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • hun bor to etasjer under dem;
    • ligge gjemt under teppet;
    • kjenne gresset under føttene;
    • stille seg under tak
  2. med lavere antall eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsatt over (1)
    Eksempel
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • jakka kostet under 400 kr;
    • det bor under 300 personer i bygda
  3. på baksiden eller innsiden av;
    Eksempel
    • ha skitt under neglene;
    • holde en mappe under armen;
    • være naken under jakka;
    • ha på en tynn trøye under genseren
  4. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • sitte under et tre
  5. innenfor tidsrommet av;
    samtidig med, i løpet av
    Eksempel
    • rasjonere mat under krigen;
    • være skadd under mesterskapet;
    • holde seg taus under middagen;
    • ulykken inntraff under besøket i hovedstaden
  6. som rangerer lavere enn;
    som hører til;
    styrt av, underordnet (2)
    Eksempel
    • ha mange ansatte under seg;
    • under generalens kommando;
    • være under amatørmessig ledelse;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer under et annet departement
  7. utsatt for;
    ledsaget av
    Eksempel
    • godta noe under tvil;
    • være under tilsyn;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige forhold;
    • under forutsetning av noe;
    • under alle omstendigheter
  8. som er gjenstand for;
    Eksempel
    • boka er under trykking;
    • holde noen under oppsikt;
    • saken er under behandling
  9. forbundet med, kjent ved;
    Eksempel
    • gå under navnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym
  10. (like) før
    Eksempel
    • like under jul

Faste uttrykk

  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • ligge under
    ligge dårligst an i konkurranse;
    ligge etter;
    motsatt lede (2, 5)
    • ligge under med to mål til pause
  • seks fot under
    i graven
    • han gir seg ikke før han ligger seks fot under
Artikkelside

timesats

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pris (1, 1) for en times arbeid eller tjeneste
Eksempel
  • en timesats på 200 kr
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

Kr

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet krypton
Artikkelside

teutonar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin teutoni, teutones; samanheng med tjod

Tyding og bruk

fram til omkring 100 f.Kr.: medlem av ei germansk stamme som opphavleg kom frå Jylland
Døme
  • teutonarane slost mot den romerske hæren fleire gonger
Artikkelside

teikne

teikna

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Tyding og bruk

  1. lage bilete av eller gje att ved hjelp av strekar
    Døme
    • lære å teikne;
    • teikne etter naturen;
    • ho teiknar ein blomster
  2. framstille skisse, plan eller likande med strekar
    Døme
    • teikne eit nytt hus;
    • teikne nye møbelmodellar
  3. skrive, notere
    Døme
    • teikne ned nokre ord
  4. føre opp (namnet til ein person) på liste og liknande (som medlem, tingar og liknande)
    Døme
    • teikne nye medlemer;
    • teikne seg på ei liste
  5. sikre seg, få del i, bli eigar av
    Døme
    • teikne aksjar;
    • han teikna seg for 1000 kr på gjevarlista
  6. syne teikn til, peike i retning av
    Døme
    • året teiknar godt
  7. skildre i ord
    Døme
    • teikne eit bilete av situasjonen

Faste uttrykk

  • teikne seg
    • framtre i omriss
      • skuggen teikna seg av mot veggen
    • vise seg;
      kome fram
      • det teiknar seg nye skiljelinjer i debatten
  • teikne seg for
    kjøpe aksjar for (eit visst beløp)
  • teikne til
    gje von om;
    sjå ut til å vilje bli
    • det teiknar til å bli eit rekordår
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

dreie

dreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få til å svive rundt ein akse;
    Døme
    • dreie rattet;
    • dreie på rattet;
    • dreie på hovudet
  2. ta ei ny retning
    Døme
    • vinden dreier vestleg
  3. runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap;
    Døme
    • dreie ein bolle
  4. forme, til dømes leirgods, ved hjelp av dreieskive (1)
  5. Døme
    • dreie til ein

Faste uttrykk

  • dreie av
    manøvrere frå vinden eller kursen
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • dreie rundt veslefingeren
    ha makta over
  • dreie seg om
    • snu seg rundt
      • dreie seg om på hælen
    • handle om, gjelde
      • det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside

robbe

robba

verb

Opphav

av engelsk rob

Tyding og bruk

Døme
  • bli robba for 8000 kr
Artikkelside

stipulere

stipulera

verb

Opphav

frå latin ‘ta lovnad av nokon’

Tyding og bruk

rekne ut;
fastsetje (med avtale eller kontrakt)
Døme
  • prisen er stipulert til 250 kr per m2;
  • byggjekostnadene er stipulerte til 3,4 millionar kroner
Artikkelside

subsidiær

adjektiv

Opphav

frå latin ‘hjelpe-, vara-'

Tyding og bruk

som kjem i staden for;
Døme
  • få 50 000 kr i bot, subsidiært fem dagars fengsel
Artikkelside

utlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sum som blir betalt ut;
    utgifter, kostnad
    Døme
    • ha eit utlegg på 1000 kr til reparasjonar;
    • få store utlegg
  2. i jus: panterett som kjem etter vedtak av offentleg styresmakt (og ikkje etter tosidig, privat avtale) og mellom anna kan vere grunnlag for utpanting
    Døme
    • ta utlegg i ein gard
Artikkelside

spartakiade

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til Spartacus, leiaren for slaveoppreisten i Italia 73–71 f.Kr.; nylaging etter olympiade

Tyding og bruk

om eldre forhold: internasjonalt idrettsstemne skipa til av venstreradikale ungdomsorganisasjonar
Døme
  • vinteren 1928 var det spartakiade i Oslo
Artikkelside