Nynorskordboka
stipulere
stipulera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stipuleraå stipulere | stipulerer | stipulerte | har stipulert | stipuler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stipulert + substantiv | stipulert + substantiv | den/det stipulerte + substantiv | stipulerte + substantiv | stipulerande |
Opphav
frå latin ‘ta lovnad av nokon’Tyding og bruk
fastsetje (med avtale eller kontrakt)
Døme
- prisen er stipulert til 50 kr per m2;
- byggjekostnadene er stipulerte til 3,4 mill. kr – utrekna til