Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
298 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

hubb, hub

substantiv hankjønn

Uttale

høbb

Opphav

fra engelsk ‘nav’

Betydning og bruk

  1. samlingssted for aktivitet, trafikk, handel og lignende;
    Eksempel
    • vi skal være en hubb for reiselivet;
    • byen er i ferd å bli en teknologisk hubb
  2. i IT: enhet som kobler sammen flere datamaskiner i et nettverk
Artikkelside

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • snekkeren lagde et bord av gamle materialer;
    • det er han som har laget musikken til filmen;
    • båten lagde ringer i vannet
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    1. ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    2. være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    3. gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • den tiltalte bryter tausheten;
    • telefonsamtalen ble brutt;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • vennen brøt til slutt løftet;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    1. knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    2. avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    1. komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    2. slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    1. se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    2. slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    2. løse opp
      • bryte ned fett
    3. svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    1. åpne med makt
      • bryte opp en dør
    2. dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    1. gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    2. uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    3. bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    1. gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    2. bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    3. komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet
Artikkelside

trenge

verb

Opphav

av trang (2

Betydning og bruk

  1. ha behov for;
    behøve;
    jamfør trengende og trengt
    Eksempel
    • barn trenger melk;
    • jeg kan trenge litt hjelp;
    • de trenger ikke å bry seg
  2. Eksempel
    • de trenger seg sammen om vinneren;
    • han trengte på for å komme først i køen;
    • tårene trenger seg fram;
    • hun har trengt seg inn i et hus
  3. i overført betydning: streve med å komme fram til noe
    Eksempel
    • hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet

Faste uttrykk

  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • trenge seg innpå noen
    være innpåsliten
    • han ville ikke trenge seg innpå henne
  • trenge unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • siken har trengt unna ørreten
Artikkelside

vågelig

adjektiv

Opphav

av våge

Betydning og bruk

som medfører risiko og fare;
Eksempel
  • et vågelig eksperiment;
  • dra på en vågelig ferd
Artikkelside

vågal

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som tar risiko;
    Eksempel
    • hun er vågal som går på isen nå
  2. som innebærer fare;
    Eksempel
    • en vågal ferd
  3. som avviker fra det som er vanlig eller passende;
    Eksempel
    • en vågal kjole;
    • sende noen et vågalt blikk
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Betydning og bruk

  1. bevege seg bort fra;
    flytte seg til side eller tilbake
    Eksempel
    • vike noen skritt tilbake;
    • vike av fra veien;
    • etter å ha gått en stund vek hun av fra stien;
    • han vek unna;
    • stirre på noe uten å vike med blikket
  2. fjerne seg til fordel for noe annet;
    Eksempel
    • vike plassen sin for eldre passasjerer;
    • den lille skogen måtte vike for et stort møbelsenter;
    • vike for å slippe til yngre krefter;
    • andre hensyn må vike for jakta på profitt;
    • lyset fikk mørket til å vike
  3. ikke handle eller være i tråd med noe;
    ikke følge opp eller ta tak i noe
    Eksempel
    • vike fra ansvaret sitt;
    • politikeren måtte vike fra sine egne prinsipper;
    • forfatteren viker unna de store spørsmålene
  4. ikke komme i veien for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Eksempel
    • en må vike for trikken;
    • vike for trafikk fra høyre;
    • biler må vike for fotgjengere;
    • motorbåter skal vike for seilbåter
  5. gi etter for;
    bøye av
    Eksempel
    • vike for loven;
    • til slutt måtte han vike av for presset;
    • jeg viker ikke en millimeter

Faste uttrykk

  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

vikingferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

lengre ferd som vikingene foretok;
Eksempel
  • vikingferdene til England
Artikkelside

på vikende front

Betydning og bruk

i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
på defensiven;
Se: front, vike
Eksempel
  • epidemien er på vikende front
Artikkelside

stjerneskudd, stjerneskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lysende stripe på nattehimmelen dannet av et himmellegeme som blir glødende når det kommer inn i atmosfæren
  2. pinne som er innsatt med et stoff som gnistrer når en tenner på det
    Eksempel
    • på nyttårsaften holdt vi stjerneskudd mens vi så på rakettene
  3. i overført betydning: nykommer som er i ferd med å etablere seg og bli berømt
    Eksempel
    • 22-åringen er årets stjerneskudd på landslaget
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur
  2. kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Døme
    • gå ein tur;
    • sykle seg ein tur;
    • ta seg ein tur og sjå på forholda;
    • gjere seg ein tur;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur
  3. kvar av fleire omgangar i eit forløp;
    vending, gong
    Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur Berlin;
    • billettar tur og retur Bergen
  • vere på tur
    skulle til å;
    vere i ferd med
Artikkelside

heimtur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferd som fører heim;
jamfør tur (1, 2)
Døme
  • heimturen tok lengre tid enn dei rekna med
Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd med – byrje med;
    • reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. manér, fakte, strek
    Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside

undervegs

adverb

Opphav

etter tysk; av veg

Tyding og bruk

  1. på ferd til ein (annan) stad;
    på veg
    Døme
    • han er undervegs til Paris;
    • toget er undervegs
  2. på turen
    Døme
    • undervegs møtte eg ein bjørn
  3. mens ein prosess eller ei utvikling går føre seg;
    under framdrifta
    Døme
    • arbeidet har hatt mange vanskar undervegs;
    • vi får løyse problema undervegs
Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven
Artikkelside

dunk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tønneforma behaldar;
Døme
  • ein dunk med øl

Faste uttrykk

  • gå dunken
    gå til spille eller gå gale
    • dette kan gå dunken;
    • middagen gjekk dunken;
    • verksemda kunne gå dunken
  • gå på dunken
    ta slutt, gå gale eller konkurs
    • banken kjem til å gå på dunken;
    • privatøkonomien er i ferd med å gå på dunken
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg;
    • ho har trekt eit teppe over seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (1, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (2, 8) på
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    1. stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    3. opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut
Artikkelside

byrje

byrja

verb
kløyvd infinitiv: byrja

Opphav

norrønt byrja; samanheng med bere (3 ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • byrje spelet;
    • byrje livet på nytt;
    • byrje å gå i førevegen;
    • byrje med to tomme hender;
    • dei byrja arbeidet i går
  2. gå først i gang;
    Døme
    • det er eg som skal byrje
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • ferien var slutt og skulen byrja att;
    • sesongan byrjar i morgon
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med;
    Døme
    • byrje å bli gammal
  5. ha utgangspunkt
    Døme
    • stien byrjar ved dammen

Faste uttrykk

  • byrje for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • etter fem år i bransjen ynskte han å byrje for seg sjølv
  • til å byrje med
    i førstninga
    • til å byrje med gjekk det greitt
Artikkelside

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trengje på for å kome fram;
    • trengje seg saman kring nokon;
    • ho trengjer seg fram;
    • dei har trengd seg inn;
    • folk trengde seg ut gjennom døra
  2. i overført tyding: streve med å kome fram til noko
    Døme
    • ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka

Faste uttrykk

  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • trengje seg innpå nokon
    vere innpåsliten
    • han ville ikkje trengje seg innpå henne
  • trengje unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda
Artikkelside