Nynorskordboka
kagg 2
substantiv hankjønn
kagge 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein kagg | kaggen | kaggar | kaggane |
| ein kagge | ||||
| hokjønn | ei kagge | kagga | kagger | kaggene |
Opphav
norrønt tilnamn kaggiTyding og bruk
- liten dunk, stamp (1, 1);lita tønne (til drikkevarer)
- lita tomtønne brukt til å halde ei not flytande
- kort, lett båt som er spiss i begge endane
- i overført tyding: dyr eller menneske med tjukk og stutt kropp