Bokmålsordboka
knutepunkt
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et knutepunkt | knutepunktet | knutepunktknutepunkter | knutepunktaknutepunktene |
Betydning og bruk
- punkt der linjer, veier eller lignende møtes;skjæringspunkt, sentrum
Eksempel
- et knutepunkt for kollektivtrafikken
- sted, aktivitet eller lignende som spiller en sentral rolle som samlingspunkt;møtested
Eksempel
- festivalen fikk status som knutepunkt