Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
253 treff
Bokmålsordboka
102
oppslagsord
sno
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
blåse svakt, men kaldt og bitende
Eksempel
det snor fra elva
Artikkelside
rolig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ro
(
2
II)
Betydning og bruk
som knapt beveger seg
;
urørlig
(1)
,
stille
(
2
II
, 1)
Eksempel
sjøen var
rolig
brukt som adverb:
sitte rolig
uten støy, hendelser
eller
endringer som forstyrrer
;
fredelig
(3)
Eksempel
en
rolig
bydel
;
rolige
omgivelser
;
ha en
rolig
natt
uten bekymring
;
sorgløs
Eksempel
du kan være helt
rolig
uten hast
;
nøktern
(1)
,
fattet
,
sindig
(1)
Eksempel
en
rolig
og stø kar
brukt som adverb:
tale
rolig
og høflig
;
ta meldingen helt
rolig
uten avbrudd og uten merkbar endring i fart
eller
intensitet
;
jevn
(4)
,
regelmessig
(2)
Eksempel
leve et
rolig
og stille liv
;
landskapets
rolige
linjer
;
rolige
farger
;
det var noen
rolige
år
brukt som adverb:
elva rant
rolig
forbi
Artikkelside
slenger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
individ
eller
gjenstand som opptrer enslig og tilfeldig
Eksempel
det er lite fisk her i elva, men det går da en og annen
slenger
personstemme
på en kandidat overført fra en annen
valgliste
Eksempel
politikeren fikk mange kumuleringer og slengere i valget
person som går og slenger
;
dagdriver
Artikkelside
utover
preposisjon
Betydning og bruk
videre ut i området for
;
lenger ut mot, på eller i
Eksempel
spre seg utover hele landet
;
seile utover fjorden
;
renne utover bakken
brukt
som adverb
: i retning mot omgivelsene
Eksempel
elva flommet utover
;
svømme utover mot holmen
framover i tid
;
på ett
eller
flere senere tidspunkt
Eksempel
regnbyger utover dagen
;
det kom mye snø utover vinteren
ut fra noe og nedover
Eksempel
falle utover en skrent
;
fjellet hang utover gården
brukt
som adverb
:
fjellet hang utover
lenger eller mer enn
Eksempel
tiltak utover det vanlige
;
utover fristen
Artikkelside
utbuktning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
utbukting
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som bukter eller bøyer seg utover
Eksempel
utbuktninger i elva
;
en utbuktning i hjertekammeret
Artikkelside
småblank
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
småvokst laks som bare oppholder seg i ferskvann (i øvre del av elva Namsen i Trøndelag)
Artikkelside
kløft
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
kløyve
Betydning og bruk
sted der noe kløyver seg og lager vinkel
Eksempel
en kløft i treverket
synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
Eksempel
ha
kløft
i haka
;
kløfta mellom brystene
bratt og langsgående fordypning i terrenget
;
revne
(
1
I
, 2)
,
skar
(
2
II
, 2)
Eksempel
elva fosset dypt nede i en
kløft
;
følge en kløft mellom fjellene
;
en kløft i bergveggen
i overført betydning
: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
Eksempel
kløfta
mellom de rike og de fattige blir større
;
en kløft mellom tro og viten
som etterledd i ord som
generasjonskløft
kulturkløft
del av løk
;
fedd
(2)
Eksempel
to kløfter hvitløk
Artikkelside
skumme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
skum
(
1
I)
Betydning og bruk
danne skum
;
fråde
(
2
II)
Eksempel
såpe
skummer
lett i mykt vann
;
ølet
skummet
i glassene
;
elva
skummet
gjennom gjelet
brukt som adjektiv:
en skummende vannstrøm
brukt som
adverb
:
hesten var
skummende
svett
skumlese
Eksempel
skumme gjennom boka
Faste uttrykk
skumme fløten
ta det beste
;
ha fordel av det andre har gjort
skumme inn
tjene grovt
selskapet skummet inn flere millioner
skumme melk
ta fløten av melk
;
jamfør
skummetmelk
Artikkelside
seile
,
segle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sigla
Betydning og bruk
bevege seg ved hjelp av seil og vind
;
navigere
(1)
;
reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
Eksempel
et skip seilte forbi
;
skuta
seiler
godt
;
de seilte langs land
;
seile
langs hele kysten
;
vil du
seile
meg over fjorden?
seile
etter landemerker
være regelmessig (i rute) på sjøen
Eksempel
han seilte i fem år som stuert
;
båten
seiler
på Sør-Amerika
flyte, drive med vind og strøm
Eksempel
stokken seilte nedover elva
fare glidende gjennom lufta
;
flyte på vinger,
sveve
(1)
Eksempel
en ørn seilte høyt oppe i det blå
;
papirflyet seilte gjennom klasserommet
;
ballen seilte rett over målet
;
måken kom seilende inn vinduet
ake
(2)
,
skli
Eksempel
han gikk over ende og seilte bortover isen
;
ølglasset seilte nedover bardisken
;
bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
gå
;
skride
(1)
Eksempel
han seiler gjennom rommet
;
fruen kom
seilende
inn
falle
(
2
II
, 1)
,
kantre
;
sjangle
(1)
Eksempel
seile
over ende
;
hun seilte rett i seng
drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
Eksempel
han seiler gjennom livet
;
hun seilte fra en jobb til den neste
Faste uttrykk
la seile sin egen sjø
overlate til seg selv
seile akterut
ikke holde følge med
;
falle eller ligge etter
;
bli
akterutseilt
(2)
;
sakke akterut
gruppa seiler akterut i lønnskampen
;
laget har seilt akterut i kampen om gullet
seile i medvind
ha medgang
seile inn
tjene ved fraktinntekt
handelsflåten seilte inn store penger
seile opp
ha framgang
;
bli (mer) kjent og populær
hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside
sølevann
,
sølevatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skittent, grisete vann
Eksempel
elva var brun av sølevann
Artikkelside
Nynorskordboka
151
oppslagsord
sno
2
II
,
snoe
snoa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse veikt, men kaldt og bitande
Døme
det snoar frå elva
Artikkelside
sno
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snuse
Tyding og bruk
kaldt, bitande vinddrag
Døme
det var ei isande sno langsmed elva
Artikkelside
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
guffe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fråstøytande (seig)
masse
(
1
I
, 1)
Døme
det renn ei brun guffe ned i elva
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
hovudpulsåre
,
hovudpulsår
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
største og viktigaste
pulsåre
som fører blodet frå hjartet og ut i kroppen
;
aorta
i
overført tyding
: stor eller viktig veg eller
ferdselsåre
Døme
elva er hovudpulsåra i landet
Artikkelside
canyon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kænˊjen
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
spansk
cañón
‘røyr, trakt’
,
av
latin
;
same opphav som
kanon
(
2
II)
Tyding og bruk
djup elvedal med mest loddrette sider
;
stort
gjel
(
2
II)
Døme
elva renn gjennom ein canyon
Artikkelside
roleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
róligr
;
av
ro
(
2
II)
Tyding og bruk
som knapt rører seg
;
urørleg
(1)
,
still
(
2
II
, 1)
Døme
sjøen var
roleg
brukt som adverb:
sitje roleg
utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar
;
fredeleg
(3)
Døme
ein
roleg
stad
;
rolege omgjevnader
;
få ei roleg natt
utan bekymring
;
sorglaus
Døme
du kan vere heilt
roleg
utan hast
;
nøktern
(1)
,
tenksam
(2)
,
avslappa
(1)
Døme
ein
roleg
og stø kar
brukt som adverb:
tale
roleg
og høfleg
;
ta meldinga heilt
roleg
utan avbrot og utan merkande endring i fart
eller
intensitet
;
jamn
(4)
,
regelbunden
(2)
Døme
det var nokre rolege år
;
leve eit
roleg
liv
;
rolege
linjer i landskapet
;
rolege
fargar
brukt som adverb:
elva rann
roleg
forbi
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
som ikkje rører seg
;
roleg
(1)
Døme
dei seglde på stille hav
brukt som adverb:
han søv stilt i senga
utan bråk og uro
;
lydlaus
Døme
ein still og fredeleg stad
;
det var heilt stilt i huset
brukt som adverb:
elva rann stilt
;
eg prøvde å gå stilt i trappa
taus
(
2
II)
,
tagal
Døme
ho er så still og alvorleg
;
eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
blyg
Døme
han var den stillaste og mest smålåtne av syskena
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
i det stille
i løynd
still interessent
person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta
;
sleeping partner
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
stå stilt for nokon
ikkje greie å tenkje
;
ikkje greie å kome på noko
no står det heilt stilt for meg
Artikkelside
tunnel
,
tunell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
frå
gammalfransk
;
opphavleg
‘lita tønne’
Tyding og bruk
underjordisk, utgraven passasje i jord
eller
fjell
Døme
jernbana går i
tunnel
gjennom Ulriken
;
elva er lagd i
tunnel
som etterledd i ord som
gangtunnel
vegtunnel
hol gang,
til dømes
i maskin
Faste uttrykk
det er lys i enden av tunnelen
stoda held på å betre seg
slå ein tunnel
byggje ein tunnel
slå ein tunnel gjennom fjellet
spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100