Artikkelside

Bokmålsordboka

kløyve, kløve

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kløvekløverkløvdehar kløvdkløv!
å kløyvekløyverkløyvdehar kløyvdkløyv!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
kløvd + substantivkløvd + substantivden/det kløvde + substantivkløvde + substantivkløvende
kløyvd + substantivkløyvd + substantivden/det kløyvde + substantivkløyvde + substantivkløyvende

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’