Bokmålsordboka
sindig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
sindig | sindig | sindige | sindige |
Opphav
av sinnBetydning og bruk
- rolig og behersket;stø, traust
Eksempel
- være erfaren og sindig;
- hun så sindig på saken;
- gå med rolige, sindige bevegelser
- nøye gjennomtenkt;klok, forstandig
Eksempel
- styre landet på en sindig måte
- brukt som etterledd i sammensetninger: med slikt sinn (2) som førsteleddet sier
- i ord som
- egensindig
- skarpsindig
- tungsindig