Avansert søk

245 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

sekst

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘sjette’

Betydning og bruk

i musikk:
  1. sjette tone i en skala
  2. intervall på seks trinn i et notesystem

framtoning, fremtoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør tone (3

Betydning og bruk

  1. måte en person framtrer på;
    utseende, ytre preg
    Eksempel
    • hun er bevisst på sin alder og framtoning
  2. Eksempel
    • en underlig framtoning

fortone

verb

Opphav

fra nederlandsk ‘vise fram’; av for- (2 og tone (3

Faste uttrykk

  • fortone seg
    virke som;
    synes;
    arte seg
    • det fortoner seg merkelig;
    • det fortonet seg som en drøm

fortegn

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. i matematikk: tegnene + og – brukt foran tall for å markere positiv eller negativ verdi
  2. i musikk: tegn som forhøyer eller senker en tone et halvt trinn
  3. i overført betydning: benevnelse;
    Eksempel
    • med motsatt fortegn;
    • med negativt fortegn

forsonlig

adjektiv

Betydning og bruk

fredelig, medgjørlig;
motsatt uforsonlig
Eksempel
  • en forsonlig tone;
  • skrive et forsonlig brev
  • brukt som adverb
    • være forsonlig stemt

forretningsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stemmer overens med det som er brukelig eller hensiktsmessig i forretningsvirksomhet
    Eksempel
    • på strengt forretningsmessig basis;
    • den forretningsmessige siden av saken
  2. som framstår saklig og formell;
    Eksempel
    • legge an en forretningsmessig tone;
    • utstråle en forretningsmessig holdning
    • brukt som adverb
      • opptre forretningsmessig

Faste uttrykk

  • forretningsmessig drift
    drift basert på lønnsomhet

flagg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma eller lignende
Eksempel
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stang

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine;
    gi tapt med æren i behold
  • seile under falskt flagg
    utgi seg for en annen enn den en er;
    skjule sine hensikter
  • tone flagg
    vise hvem en er og hva en står for;
    markere seg

flageolett

substantiv hankjønn

Uttale

flasjåletˊt

Opphav

fra fransk; diminutiv av gammelfransk flajol ‘fløyte’

Betydning og bruk

  1. en slags trefløyte
  2. fløytelignende tone fra strykeinstrument

Fiss, fiss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn tonen f

fess 1, Fess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen f

Nynorskordboka 129 oppslagsord

tremolo

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk ‘skjelving’; opphavleg av latin tremere ‘skjelve’

Tyding og bruk

forkorta trem.
  1. i musikk: snøgg oppattaking av ein tone (særleg på strykeinstrument) slik at det blir ein skjelvande lyd
  2. tone laga med tremolo (1)

-tonig

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

med slik tone, lyd, som førsteleddet seier; til dømes i einstonig og fulltonig

tonlaus

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

Døme
  • røysta var trøytt og tonlaus

toning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tone (særleg III,3)
Døme
  • toning for å endre hårfargen;
  • toning av fotografi

tonesetje, tonesette

tonesetja, tonesetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

setje tone til

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang, ordtone (i norsk og svensk) som skil elles like ord(grupper) frå kvarandre
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

tonegivande, tonegjevande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev tonen; jamfør tone (2, 3);
leiande
Døme
  • tonegivande person, idé

toneart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

Døme
  • C-dur er ei toneart

tonal

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

som gjeld tonen, tonearta;
som har tonalitet;
motsett atonal

tan 2

substantiv inkjekjønn

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn f ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’

Tyding og bruk

  1. avrunda fjøl til å spenne ut heilflådde skinn av pelsdyr til tørking på;
  2. fangstreiskap (for rev)