Artikkelside

Bokmålsordboka

fortone

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fortonefortonerfortonahar fortonaforton!
fortonethar fortonet
fortontehar fortont
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
fortona + substantivfortona + substantivden/det fortona + substantivfortona + substantivfortonende
fortonet + substantivfortonet + substantivden/det fortonede + substantivfortonede + substantiv
den/det fortonete + substantivfortonete + substantiv
fortont + substantivfortont + substantivden/det fortonte + substantivfortonte + substantiv

Opphav

fra nederlandsk ‘vise fram’; av for- (2 og tone (3

Faste uttrykk

  • fortone seg
    virke som;
    synes;
    arte seg
    • det fortoner seg merkelig;
    • det fortonet seg som en drøm