Bokmålsordboka
framtoning, fremtoning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en framtoning | framtoningen | framtoninger | framtoningene |
en fremtoning | fremtoningen | fremtoninger | fremtoningene | |
hunkjønn | ei/en framtoning | framtoninga | framtoninger | framtoningene |
ei/en fremtoning | fremtoninga | fremtoninger | fremtoningene |
Opphav
jamfør tone (3Betydning og bruk
- måte en person framtrer på;utseende, ytre preg
Eksempel
- hun er bevisst på sin alder og framtoning
Eksempel
- en underlig framtoning