Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
789 treff
Bokmålsordboka
239
oppslagsord
apparatur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aparatuˊr
Betydning og bruk
samling, sett av flere
apparater
Eksempel
brann i den elektriske apparaturen
Artikkelside
objektiv
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
objekt
Betydning og bruk
allmenngyldig
;
saklig, upartisk
;
motsatt
subjektiv
Eksempel
en
objektiv
framstilling
brukt som adverb:
hva som objektivt sett er rimelig å forvente
Artikkelside
målsystem
,
målesystem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sett av enheter som en går ut fra når en skal måle noe
Eksempel
det metriske målsystemet
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
máti
;
fra
lavtysk
mate
‘mål’
Betydning og bruk
vis
(
1
I)
som noe foregår på
;
framgangsmåte
Eksempel
på beste måte
;
kan du gjøre det på en slik
måte
at ingen blir støtt?
jeg liker ikke hennes
måte
å være på
;
det er ingen annen
måte
;
kan du si det på en enklere
måte
?
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
betalingsmåte
levemåte
uttrykksmåte
høvelig mengde
eller
grad
;
måtehold
Eksempel
drikke med
måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten
;
det står etter
måten
bra til med henne
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i like måte
brukt som svar på hilsning
i så måte
når det gjelder dette
i så måte er ikke du stort bedre
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
passe måten
ikke overdrive
hun er glad i vin, men må passe måten
på en måte
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
han følte at han sviktet på en måte
på ingen måte
slett ikke
være måte på
være innenfor rimelige grenser
det får da være måte på!
det er ikke
måte
på som de klager
Artikkelside
på en måte
Betydning og bruk
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
;
Se:
måte
Eksempel
han følte at han sviktet på en måte
Artikkelside
se seg mett på
Betydning og bruk
betrakte noe(n) helt til en er tilfreds
;
få nok av
;
Se:
mett
Eksempel
jeg har sett meg mett på utstillingen nå
;
de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside
make
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
maki
, substantivert av et
adjektiv
‘som passer sammen’
;
jamfør
mak
Betydning og bruk
den ene av et par personer eller dyr
;
jamfør
ektemake
Eksempel
finne seg en
make
den ene av to ting som hører sammen
Eksempel
hvor er
maken
til denne sokken?
like
(
1
I
, 1)
,
sidestykke
(2)
Eksempel
hennes
make
fins ikke
;
maken
til jentunge!
Faste uttrykk
krake søker make
en vil helst omgås likesinnede
maken til ...
brukt for å gi uttrykk for følelser og meninger
maken til frekkhet skal en lete lenge etter
sett/hørt på maken!
brukt for å uttrykke undring
nå har jeg aldri sett på maken!
Artikkelside
elitistisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er preget av
elitisme
Eksempel
intellektuell virksomhet blir sett på som elitistisk
Artikkelside
teknisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
teknikk
(1)
, fagkunnskap
eller
metode
Eksempel
teknisk
feil, svikt
;
teknisk
hjelpemiddel
som har med
teknikk
(2)
, kunst
eller
ferdighet å gjøre
Eksempel
teknisk
sett var framførelsen middelmådig
;
en
teknisk
øvelse i friidrett
–
som krever teknikk framfor styrke og kondisjon
;
det var
teknisk
umulig å komme fram i tide
–
ikke praktisk mulig
Artikkelside
klokkespill
,
klokkespell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sett av klokker som er stemt sammen til et musikkinstrument
Eksempel
klokkespillet
i Oslo rådhus
orkesterinstrument med stålplater som en slår på med en hammer
Artikkelside
Nynorskordboka
550
oppslagsord
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
rente
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
renta
,
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
reddere
‘gje igjen’
Tyding og bruk
inntekt i prosent av kapital som er lånt ut
eller
sett i bank
Døme
få renter av sparepengane
prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
Døme
ei rente på 4 prosent pro anno
;
betale renter og avdrag
inntekt
,
innkome
som etterledd i ord som
grunnrente
livrente
Faste uttrykk
effektiv rente
rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader
;
til skilnad frå
nominell rente
gje att med renter
reagere kraftig
nominell rente
rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med
;
til skilnad frå
effektiv rente
Artikkelside
brigade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
brigata
;
av
mellomalderlatin
briga
‘strid’
Tyding og bruk
operativ hæravdeling som er sett saman av fleire
bataljonar
med støtteavdelingar
Døme
sende ut ein brigade i internasjonale operasjonar
organisert samling av menneske som arbeider for ei sak
Døme
ein brigade med ungdomar som skal drive solidaritetsarbeid i Latin-Amerika
Artikkelside
brilleglas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
linse
(3)
av glas eller plast sett inn i ei innfatning og slipt så ho korrigerer for synsfeil
Artikkelside
merkestein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stein sett opp til grensemerke, vegmerke
eller liknande
;
grensestein
,
markstein
Artikkelside
diploid
adjektiv
Vis bøying
Uttale
diplo-iˊd
Opphav
av
gresk
diploos
‘dobbel’ og
eidos
‘utsjånad’
Tyding og bruk
om celle eller organisme: som har to sett
kromosom
;
til skilnad frå
haploid
Artikkelside
haploid
adjektiv
Vis bøying
Uttale
haplo-iˊd
Opphav
av
gresk
haploos
‘enkel’ og
-id
Tyding og bruk
om celle eller organisme: som har berre eitt sett
kromosom
;
til skilnad frå
diploid
Artikkelside
oppstadvev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
uppstaða
‘det å stå oppreist’
Tyding og bruk
gammal type
vevstol
som blir sett attåt ein vegg slik at vevnaden heng loddrett
Artikkelside
oppsetjing
,
oppsetting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å setje opp eller byggje
Døme
oppsetjinga av huset
måte eit teaterstykke er sett opp på
framsyning av ein film
eller
eit teaterstykke
Døme
filmen er klar for
oppsetjing
det å heise eller plassere opp på ein høgare stad
;
jamfør
oppsett
(
1
I
, 2)
Døme
ein gammal plass for oppsetjing av båtar
Artikkelside
program
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
prographein
‘kunngjere skriftleg på førehand’
Tyding og bruk
plan for ei verksemd, eit tiltak
eller liknande
Døme
turen gjekk etter programmet
(hefte med) oversyn over ei tilskiping, ei teaterframsyning, ein konsert, radio-
eller
fjernsynssendingar
eller liknande
Døme
har du kjøpt program?
repertoar
,
speleplan
Døme
ta filmen av programmet
sending i radio, fjernsyn eller på
nett
(
1
I
, 6)
Døme
eit program om Hulda Garborg
som etterledd i ord som
barneprogram
debattprogram
underhaldingsprogram
retningslinjer for ein organisasjon, eit politisk parti
eller liknande
Døme
partiets program
som etterledd i ord som
arbeidsprogram
partiprogram
sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
som etterledd i ord som
dataprogram
innstilling på automat eller maskin som gjer at noko blir utført på ein viss måte
Døme
vaskemaskina har program for til dømes ullvask
Faste uttrykk
ha på programmet
ha planar om
kva har du på programmet i kveld?
setje på programmet
ta med på liste over gjeremål
stå på programmet
vere planlagt
;
stå for tur
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 55
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100