Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
241 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

komplett

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin; jamfør komplement

Betydning og bruk

  1. som ikke mangler en eneste del;
    fulltallig, fullstendig
    Eksempel
    • en komplett oversikt over deltakere;
    • med det siste bindet er serien komplett
  2. i full utstrekning;
    i høyeste grad;
    Eksempel
    • komplett galskap;
    • bli framstilt som en komplett idiot
  3. brukt som forsterkende adverb: svært, helt
    Eksempel
    • det er meg komplett likegyldig;
    • dette er komplett umulig å forstå
Artikkelside

gi seg til kjenne

Betydning og bruk

la forstå hvem en er;
Se: kjenne
Artikkelside

kjenne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjennetegn’

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    la forstå hvem en er
  • gi til kjenne
    la andre forstå;
    la andre få vite
    • hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
    • de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger
Artikkelside

gi til kjenne

Betydning og bruk

la andre forstå;
la andre få vite;
Se: kjenne
Eksempel
  • hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
  • de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger
Artikkelside

dansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av dansk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkfamilien hovedsakelig brukt i Danmark
Eksempel
  • oversette til dansk;
  • forstå dansk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt dansk
Artikkelside

emosjonell intelligens

Betydning og bruk

evne til å forstå egne og andres følelser;
Artikkelside

intelligent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin intelligens, av intelligere ‘forstå’

Betydning og bruk

  1. som har høy intelligens;
    klartenkt, begavet
    Eksempel
    • gi intelligente svar;
    • være lynende intelligent;
    • fins det intelligente vesener på andre planeter?
  2. om datautstyr, roboter og lignende: som kan utføre visse oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens
    Eksempel
    • ved å bruke et intelligent fartøy sparer en mannskap til å styre båten
Artikkelside

invitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør invitere

Betydning og bruk

oppfordring, vink
Eksempel
  • uttalelsen ble oppfattet som en invitt til samarbeid;
  • ikke forstå invitten
Artikkelside

intolerant

adjektiv

Uttale

inˊtålerang

Opphav

av in- og tolerant

Betydning og bruk

  1. som mangler evne eller vilje til å forstå andres meninger
    Eksempel
    • hun blir kritisert for å være intolerant
  2. om tenkemåte, ytring eller lignende: som vitner om intoleranse
    Eksempel
    • slå ned på intolerante handlinger
  3. som ikke tåler visse matvarer, medisiner eller lignende
Artikkelside

intelligibel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin intelligere ‘forstå’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en intelligibel verden
Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

vere på bølgjelengd med

Tyding og bruk

dele synspunkt med;
forstå;
Døme
  • leiinga er på bølgjelengd med dei tilsette i denne saka;
  • dei er ikkje heilt på bølgjelengd
Artikkelside

snakke same språket

Tyding og bruk

leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre;
Sjå: språk
Artikkelside

ellipse

substantiv hankjønn

Uttale

elipˋse

Opphav

gjennom latin; frå gresk ‘utelating, mangel’

Tyding og bruk

  1. oval, slutta (matematisk) kurve (1, 1)
  2. i språkvitskap: utelating av eit ord eller eit ledd som ikkje trengst for å forstå eit uttrykk;
    forkorta uttrykk
Artikkelside

handgripeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein kan ta på eller gripe med handa;
    som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • handgripelege ting som kan samlast og vernast på eit museum
  2. som byggjer på eller har preg av noko verkeleg;
    som ein lett kan oppfatte og forstå;
    Døme
    • handgripelege resultat;
    • eit handgripeleg prov;
    • gjennomføre ein handgripeleg miljøpolitikk
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i tyding 1–7, trykklett i tyding 8–10; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. godt, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • vel møtt!
    • vel heim!
    • gjere vel – gjere ei god gjerning;
    • gjer så vel! – ver så god!
    • kome vel med;
    • det er vel og bra
  2. nøye (2, omhugsamt
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. Døme
    • høyre, sjå noko vel
  4. gjerne, utan bry eller strev
    Døme
    • dei kunne vel ha gjort det
  5. fullt ut; jamfør òg så vel som
    Døme
    • kåpa var vel lang;
    • godt og vel 50 hl sild;
    • 50 hl og vel så det;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  6. i vedgåing: rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  7. i, som stadfesting, oppsummering:
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • ja vel, er det slik å forstå
  8. for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells vel!
  9. for å uttrykkje det sannsynlege: nok, truleg, venteleg
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  10. i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel aldri nypresten?

Faste uttrykk

  • måle vel
    gje godt mål
  • vel å merke
    legg serleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Tyding og bruk

  1. som er lett å skjøne;
    enkel, klar, tydeleg
    Døme
    • eit greitt svar;
    • ein grei måte å gjere ting på;
    • dette er ikkje så greitt å forstå
    • brukt som adverb
      • ho svarte stutt og greitt
  2. Døme
    • ein grei kar;
    • han er ikkje så grei å ha med å gjere;
    • vil du vere så grei å …
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Døme
    • ikkje ha det så greitt;
    • det er greitt!
  4. Døme
    • ei grei ordning;
    • det kunne vore greitt om …
  5. brukt som adverb: tilfredsstillande
    Døme
    • kvardagen fungerer greitt utan bil;
    • alle kom greitt frå utfordringa
Artikkelside

forløp, forlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom der noko går føre seg
  2. måte noko går føre seg på;
    Døme
    • forstå eit historisk forløp;
    • sjukdommen fekk eit uvanleg forløp
Artikkelside

bevisstheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • medverke til auka bevisstheit om klimaendringar
  2. det å kunne oppfatte og forstå omverda;
    medviten tilstand
    Døme
    • miste bevisstheita
Artikkelside

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. innleiing i tilrop eller utrop
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å, du som står der!
    • å du, å du som det har endra seg her !
    • å, herregud!
  2. i uttrykk for eit ynske
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
  3. i uttrykk for kjensler, til dømes glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
    • òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke og liknande:
      • å!
      • å nei!
      • å, for alt det folk!
      • å, er det slik å forstå!
    • brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
      • å?
      • å, jaså?
      • å, det trur eg no det eg vil om!
  4. i vedgåing eller stadfesting (til dømes i svar på noko ein er spurd om):
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å jau;
    • å nei;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ikkje noko anna;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
    • òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising og liknande:
      • å, la dei få det;
      • å, langt ifrå!
      • å, kom ikkje med slikt!
      • å, for noko tull!
  5. forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
  6. i uttrykk for oppmoding
    Døme
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
Artikkelside

åskodingsundervisning, åskodingsundervising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

undervisningsmetode som legg vekt på å utvikle evna hos elevane til å oppfatte og forstå gjennom deira eigne åtgåingar og røynsler, særleg ved hjelp av bilete og ting
Artikkelside
Side 8 av 14