Bokmålsordboka
invitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en invitt | invitten | invitter | invittene |
Opphav
fra fransk; jamfør invitereBetydning og bruk
oppfordring, vink
Eksempel
- uttalelsen ble oppfattet som en invitt til samarbeid;
- ikke forstå invitten